Den norske familien hadde opplevd altfor mye av det vonde. Flom-katastrofen hadde rammet dem med voldsom tyngde 2. juledag. Og som ikke dette var nok, faller en kjær far, svigerfar og bestefar plutselig om og gir ny fortvilelse til sorgen. Hvor jeg følte med dem og kjente på et avmektig ønske om å gi denne familien et håndtrykk inn i det menneskelig talt meningsløse.
Jeg oppsøkte derfor en god veiviser, en pensjonert prest, og spurte om råd. Hvordan skal jeg gi livsmot til en familie som er utslitt av sjokk og å sørge, og hvordan skal jeg kunne bringe en hilsen fra Gud som kan gi dem bærekraft? Den gamle presten visste råd: "Les 5. Mosebok 29,29, og du har et godt budskap til dem!"
"Det som er skjult, hører Herren vår Gud til; men det som er åpenbart, gjelder for oss og våre barn til evig tid".
For denne familien var det mye som var skjult og som virket komplett uforståelig. Det var tap og sorg på rekke og rad gjennom mange år, og nå kuliminerte det med uforståelig og brå død i Thailand og på Røa. Sammen fylte vi kirkerommet med fortvilelsen, men nettopp der ble vi også minnet på at det som er skjult og uforståelig ikke runger i tom luft eller svever i det store intet: "Det som er skjult, hører Herren vår Gud til".
Han som har skapt oss og som har fulgt oss alle slags dager, tar innover seg våre lidelser og livsskjebner slik han noen påskedager for 2000 år siden tok med seg våre hvorforspørsmål og vår opplevelse av det skjulte opp på korset og ropte: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!"
Det var meningsfylt i denne begravelsen å få minne om at vi har Guds løfte på at vår opplevelse av meningsløshet, ja av det skjulte hører Herren vår Gud til. " Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde."
Og det er ikke bare vi som strever med å forstå lidelsen i verden. Jesu disipler som hadde tilgang på daglig direktekontakt med Mesteren maktet heller ikke å forstå hvorfor Jesus måtte gå inn i lidelse og oppleve Gudsforlatthet: "De skjønte ikke noe av dette, leser vi i Lukas evangelium kapitel 18- " Det var skjult for dem, og de forsto ikke hva han mente". Likevel fulgte de ham hele veien, og fikk en erfaring av at det som var skjult, tross alt hørte Herren deres Gud til, og ett poeng til i teksten vår: "
Og at det som var åpenbart gjelder oss og våre barn til i evig tid". Det var tross alt mye som var åpenbart for disiplene. De hadde sett ham gjøre vel mot mennesker og opplevd hans godhet mot syke, sultne og sorgfulle. Og nå, i tunge dager i Jerusalem fikk de holde fast i de gode minnene slik denne familien fikk trøste seg med at det åpenbare var deres bærekraftige minner. I sorgtung avskjed kunne denne norske familien glede seg over mye som hadde vært åpenbart i selve livet.
De fortalte for eksempel om den avdøde bestefaren som sist vinter på islagte Krøderen absolutt skulle gå i fakkeltog mot vold selv om han var alene. En bestefar som derfor bandt sammen en haug fakler og slepte etter seg på isen og viste at det er bedre å tenne lys enn å forbanne mørket. "Det som er skjult hører Herren vår Gud til; men det som er åpenbart gjelder for oss og våre barn til evig tid".
Vil du skrive e-post til Per Arne Dahl, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Carola synge Lina Sandells salme "Blott en dag".