Hvordan tenker du deg at Gud er? Som en streng etterforsker som følger deg med røntgenblikk, - eller er Gud en som vil deg vel?
Gud lar seg ikke fange i trange, menneskelige rammer, og kan ikke forklares og settes på formler. Mennesket er et skapt vesen, som ikke kan forstå og begripe Skaperen, men gjennom symboler og lignelser kan vi beskrive sider ved Gud og gripe noe av Guds vesen.
Ett symbol for Gud er trekanten – en side for Ånden, en for Sønnen og en for Faderen – og i midten øyet, - som ser. Guds glede over og kjærlighet til alt som er skapt, viser seg fra Bibelens første blad. Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt.
I dag vil jeg presentere deg for en lovprisning som er tre tusen år gammel, og som beskriver Guds nærvær hos mennesket – det gode, livgivende nærvær. Den er fra Salme 139 i Det gamle testamente:
Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.
Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der.
Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast. Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt», så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset.
For noen fantastiske, gåtefulle ord! Hvor er tankene før de er blitt til talte ord, hvor ender havet, og hvaslags mørke er det som kan bli gjennomlyst? Når Gud finner oss også der, kan vi fatte noe av den Gud som kjenner oss til bunns, og ikkje blir lei av oss.
Ingen av oss vet hva denne dagen vil bringe. Uansett hva du skal gjøre i dag, eller hvor du er, kan du vite at det er ingen steder eller tilstand er slik at Guds uutslokkelige, umålelige kjærlighet ikke når deg. Guds øye ser og følger oss der vi er og slik vi har det – med et uendelig kjærlig blikk.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Kristin Asbjørnsen synge ”Jeg er i Herrens hender”.
