NRK Meny
Normal

Skap et rent hjerte i meg

Alf Prøysens "Du skal få en dag i mårå" er kanskje den sangen som best illustrerer det å starte på nytt med blanke ark, sier Ola Smeplass.

Fargeblyanter
Foto: Graca Victoria / Scanpix

God morgen.

Alle mennesker drømmer i løpet av livet om å få gjøre noe på nytt. Spole tiden tilbake, og oppleve at det som skjedde ikke skjedde likevel, eller at jeg tok et annet og bedre valg. Livet tar ikke alltid den veien vi ønsker fordi vi har blitt utsatt for noe ondt. Eller kanskje vi selv har gjort valg som har gjort veien videre vanskelig for oss selv eller andre.

Noens nederlag er synlige og har fått store konsekvenser for dem selv og omgivelsene. Det er lett å tenke negative tanker om folk som har tydelige spor av levd liv på utsiden, for eksempel rusmisbrukere. Det er lett å se forbi et medmenneske og tenke ”Han har seg selv å takke. Eller: Hun skulle ikke ha satt det første skuddet med heroin”.

Andre vi møter klarer å kamuflere sine nederlag bak et tiltrekkende ytre. De slipper gjerne unna vår forutinntatthet og dom. Denne måten å sortere mennesker på, i de som har lyktes og de som ikke har lyktes, er ikke det Gud vil vi skal gjøre. For felles for oss alle, enten våre nederlag ligger utenpå eller ikke, er behovet for i blant å kunne starte på nytt med blanke ark.

Vi leser fra Salme 51:

8 Se, du vil ha sannhet i menneskets indre, så lær meg visdom i hjertets dyp!
9 Rens meg for synd med isop, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.
10 La meg oppleve fryd og glede, la de lemmer du knuste, få juble!
11 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett all min skyld!
12 Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stø ånd!
13 Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, ta ikke fra meg din Hellige Ånd!
14 La meg atter fryde meg over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd!
15 Så vil jeg lære brottsmenn dine veier, og syndere skal vende om til deg.

Den sangen som kanskje sterkest uttrykker dette med å starte på nytt er Alf Prøysens Du skal få en dag i mårå. For meg og mange andre er denne sangen en hel preken. Vi hører om nederlag, om hverdagsslit, om livet slik det er for de fleste av oss. Men det å vite at muligheten for å starte på nytt hele tiden ligger der gir oss mot og styrke til å holde ut i hverdagen.

Og for alle som tror på Guds frelse er dette ikke bare en trøst for å kjempe oss videre. Det er en betingelse for vårt forhold til Gud. Han vil la oss tegne nye bilder, fortsette å utfolde oss. Og vi får nye ark hver gang vi ber om det.

I refrenget hører vi om Suset over furua. For meg er dette livspustet fra en Gud som står bak alt og bekrefter at det er hans vilje at alt blir skapt på nytt, igjen og igjen. Ikke bare i en natur i full utfoldelse om våren, men i alle som ber som vi hørte i sted: Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stø ånd og La meg atter fryde meg over din frelse.