”Jeg er oppstandelsen og livet,” sier Jesus. Hva betyr det for oss, en fredags morgen i januar? Det vil det selvfølgelig være mange ulike svar på. Noen vil svare at det betyr alt, andre at det ikke betyr noe, andre igjen vil si ”vet ikke”.
”Jeg er oppstandelsen og livet.” Jesus sier disse ordene i møte med søstrene Marta og Maria. De sørger over sin bror Lasarus, som nettopp er død. Alle tre var nære venner av Jesus. Søstrene uttrykker både klage, anklage og tillit i møte med Jesus. Klage over det forferdelige som har skjedd. Anklage fordi Jesus drøyde med å reise til dem, selv om han hadde fått beskjed om at Lasarus var alvorlig syk. Og tillit til at Jesus er Messias og kan gjøre under. Tro for meg rommer ofte mye av alt dette: Klage, anklage, tillit. Rettet mot Gud.
”Jeg er oppstandelsen og livet.” I møte med Marta og Maria får disse ordene til Jesus helt bokstavelig betydning. Jesus roper Lasarus ut av graven og gir ham livet tilbake. Det må jo ha vært en helt fantastisk opplevelse for både Lasarus, søstrene, og vennene deres! Skulle ønske jeg hadde vært der. Også i dag fortelles det om mennesker som i Jesu navn har stått opp fra de døde, til fortsatt liv her på jorden. Men de fleste av oss erfarer ikke det. Daglig er det mange av oss som erfarer møtet med døden – uten at det skjer en jordisk oppstandelse etterpå. Døden erfares som en uunngåelig og irreversibel del av livet. Vi dør litt, hele tiden, til vi holder opp med å leve her på jorden, og derfor også holder opp med å dø. Hva betyr det da at Jesus er oppstandelsen og livet?
Det betyr at siste ord er ikke sagt i vår verden. Her er det fortsatt mye mer enn liv og oppstandelse. Men det aller siste ord er likevel sagt. Og det sier at Gud gjennom Jesu Kristi død og oppstandelse er sterkere enn alt. At Guds kjærlighet er sterkere enn alt. At en gang skal død og sorg, skrik og smerte ikke være mer. At en gang skal alt bli nytt.
”Jeg er oppstandelsen og livet.” Det betyr også at her og nå er Jesus livets kilde. Ennå lever vi midt i en virkelighet preget av både livet og døden. Preget av både Gudskjærlighetens og ondskapens makt. Ennå står vi midt i livet – midt i gleder og sorger, hverdag, kriser og fest. Vi må leve våre liv, gå våre egne skritt, kjempe våre kamper, bli slitne, rope ut vår glede og vår fortvilelse, og møte vår egen død. Men Gud er der med oss. Lever med oss, går med oss, kjemper med oss, deler vår fortvilelse og vår glede. Gir oss håp, livsmot, tilgivelse og oppreisning. Og gjør til sist død til liv for oss. Kan vi vise hverandre det, og hjelpe hverandre til å tro at det er sånn?
”Jeg er oppstandelsen og livet", sier Jesus. Også en fredagsmorgen i januar. Til deg.
