Vi lever i en prestasjonskultur hvor mye handler om å bli sett, bli lagt merke til og bli verdsatt. Vi lever i en sammenligningskultur hvor mye handler om å konkurrere, rivalisere og bli den flinkeste i klassen, familien, vennekretsen eller på jobben.
Vi lever i en kompetansekultur hvor mye handler om å komme seg opp og fram. De fleste får høre så det holder: "Det er deg det kommer an på! Det er mennesket det kommer an på! Det er best å gjøre saker og ting selv."
På godt og vondt er budskapet i vår kultur: Det gjorde mennesket! De gjorde det strålende, intelligent; og de gjorde det tragisk skadelig. Den som leser påskens lidelsesberetning bakerst i et av de fire evangelier eller ser Mel Gibsons film The Passion of the Christ, kan tenke med forargelse: "Det gjorde mennesker! Så grusomme vi er!"
Og på sett og vis er dette sant. Det var mennesker som utførte volden mot Kristus slik det er mennesker i dag som er ansvarlige for utløsning av selvmordsbomber og terroraksjoner. Men det er noe som er enda sannere som overskrift over langfredagens mysterium enn denne menneskelige ansvarlighet. "Det gjorde Gud!" Ja, Paulus sier i sin påskepreken til menigheten i Rom: "Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud da han sendte sin Sønn til soning for verdens synder." ( Rom 8,3)
Langfredagens sentrum er derfor det store oppgjøret som har gitt oss en ny tidsregning, et før og et etter Kristus. Vi har alle sviktet, vi er alle ansvarlige for at kjærligheten er blitt kald, at egoismen blomstrer og at gjengjeldelsen fortsatt råder. Menneskeslektens skyld, ja vår skyld er for stor til at vi kan bære den.
Og påsken forteller oss at bare han som er prøvet i alt uten synd kunne ta ansvaret for dette store oppgjøret på våre vegne. Derfor var det, dypest sett , ikke romere eller jøder Jesus tok oppgjør med, men vår synd, djevelen og døden. Det er Guds sønn som rekker sine naglemerkede skaperhender mot oss alle og sier: "Det var for deg! Alt var for deg!"
Den kristne tro kommer altså ikke innenfra, fra vårt eget hjerte og vår egen dugelighet som mennesker. Det vi gjør vil alltid være en blanding av godt og vondt. Derfor handler påskemysteriet om noe helt annet. Troen kommer utenfra, fra den lidende og korsfestede Kristus.
I svært mange land bærer langfredag hedersnavnet "Good Friday" som betyr den gode fredagen. "Det som var umulig gjorde Gud da han sendte sin Sønn til soning for verdens synder". Det å akseptere en stedfortreder som gjør opp på våre vegne sitter langt inne for de fleste av oss.
Det kan oppleves feigt å lene seg til en annens oppgjør. Vi er så vant til å gjøre det selv! Men kjære medmenneske! Vi har båret lenge nok selv nå og satset på egne soningsforsøk med løsninger innenfra oss selv. Vi har et annet alternativ. Vi kan se hen til det Golgata som fjellskogens dikter Hans Børli en gang gjorde i sitt dikt Vinter- Kristus:
"Et blodig rosenblad sleit seg løs i nordavinden og blåste inn i menneskets hjerte."
"Hvordan kan jeg bli en kristen?" spurte en mann i Modum som hadde hørt dette diktet av Børli i en gudstjeneste, og jeg måtte svare: "Du kan ta imot". Å bli en kristen er ikke å ta seg sammen, men å ta imot. Den som våger å ta lakenet av korset, kan oppdage frelseren som sier: Det var for deg! Det gjorde Gud!
Vil du skrive e-post til Per Arne Dahl, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Oslo Domkor framføre påskesalmen "Klippe du som brast for meg".