Teksten er hentet fra 1. Mos 1, 9-13.
Vi sitter i Central Park, NYs grønne lunge – midt på travle Manhattan. Den er en oase og et under i seg selv. Utrolig at dette området ikke er lagt under asfalt og betong. Parkene er en vesentlig del av NYs liv og identitet. De er så nødvendig, ikke bare for en naturvant nordmann, men for alle her.
Jeg har merket det godt den tiden jeg har bodd her. Aldri har våren vært så viktig for meg som denne våren. Aldri har det grønne og blomstene betydd så mye. Aldri har jeg lagt så tydelig merke til utviklingen fra dag til dag. Herlig! Men ikke bare meg. Vilt fremmede msk.er smiler og hilser, løfter tommelen i været og kommenterer hvor deilig det er.
Vi ser og erfarer at det er godt! Det er som et ekko fra "hagen", paradisets hage, uten sammenligning forøvrig. Hør hva 1 Mos 1,9-13 sier.
Naturen vitner for oss om Guds livgivende skapervilje og kraft – om slik han ønsker det skal være. Den har fått sitt stempel av Gud selv: "Gud så at det var godt – såre/overmåte godt". På denne forsommer-dagen får vi muligheten til enda en gang å stoppe opp, her i Central Park eller der du er, for å se og fornemme det skapte, naturen med alle sine rikdommer og gaver. Se – og fryd deg, slik Gud gjorde.
Og, se – og tro – Ham som har gjort og gitt oss alt dette vidunderlige.
Når mennesker rusler eller løper, sykler eller rulleskøyter, musiserer eller bare sitter og nyter roen her i Central Park, så uttrykker de uttalte og uuttalte takksigelser til Skaperen og livgiveren som har gjort og gjør alt så vel. Han som har gitt oss naturen, livgrunnlaget vårt, gitt oss den til rekreasjon – ny skapelse fra dag til dag. Ikke rart en slik park rører ved noe grunnleggende i oss i asfaltørkenen. Slik den gjorde det for hebreeren som kjente så vel til ørkenen i Israel.
Vi er stor takk skyldig til skaren av irske innvandrere som plantet 28.000 trær i denne parken, men uten Guds livskraft hadde det ikke blitt det vi nå ser og gleder oss over. Det er mange medarbeidere i Guds natur, la oss avslutte med en bønn for de vi som oftest bare tråkker på.
Gud, vi takker deg for nedbryterne, de blinde arbeiderne under jorden, bakteriene, markene, soppene og insektene, jordas flittige arbeidere, de vi bare tramper på.
Livets Ånd, du som kan deres tause språk, framfør vår takk. Hils fra mennesket,
hun som en kort tid lever oppe på jorden.
Si at vi er avhengige av deres arbeid og at også vi er i slekt med dem, for av jord er også mennesket kommet og til jord skal hun igjen bli.
Hils og si at vi hver dag gleder oss over frukten av deres arbeid.
Må Gud velsigne dere, små søsken og brødre i komposten, medlemmer av den underjordiske menigheten.
Må helse og matlyst alltid være med dere.
Amen.
Vil du skrive e-post til Svein Helge Rødahl, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Cat Stevens i "Morning has broken".