Jeg gjentar: ”Hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud!”
Det er den store teologen Johannes, han som var den eneste av Jesu disipler som ble gammel, som har sagt det. Hvis du vet hva det er å elske, så ikke bare kommer du fra Gud, men du kjenner ham også! påstår han. Hvordan henger det sammen? Dette betyr at den rette kjærligheten gjør oss sanne, så sanne at vi til og med kjenner hvem den sanne Gud er. Dette utvider grensene på hvem som kjenner ham ut fra hva vi selv kan tenke. Johannes’ påstand er rett og slett en utfordring på hva sannhet er, både eksistensielt og åndelig. ”Hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.”
Det er ikke en hvilken som helst kjærlighet apostelen henviser til. Det er viktig å sjekke grunnteksten når det kommer en slik påstand. Kjærligheten Johannes beskriver er den kjærlighet som uttrykkes med ordet agape. Agapekjærligheten kjennetegnes ved at den gir uten forbehold, uten å vente noe igjen, uten sikkerhetsnett. Ikke fordi den er ute etter et kick, men fordi det dreier seg om en ekte kjærlighet som både kan gi og ta imot, og som ikke er ute etter å styrke sitt eget ego. Det siste er svært avgjørende for å skjelne mellom sann og falsk kjærlighet.
Antagelig har vi alle smakt litt på denne sanne kjærligheten. Kanskje det er derfor Gud har utrustet oss med evnen til å forelske oss? Når forelskelsen er ny og vakker, da er mange av oss villig til å ofre hva som helst for den vi elsker. Når hverdagen inntar oss, kan det hende fornuften sorterer litt mer. Men agapekjærligheten er ikke en rus som er nødt til å gå over. Agapekjærligheten fortsetter å se andres behov også når følelsene er jordnære, den sørger med de gråtende og er i stand til å glede seg oppriktig med de glade.
Jesus var en troverdig bærer av denne kjærligheten. Kjærligheten gjorde ham klarsynt. Han så hvem som bare lot som for å oppnå noe, og han så dem som oppriktig lengtet etter kjærlighet. Han så nøden, istykkerslåttheten i menneskers indre, han så hva de trengte. Dypest så han at folk lengtet etter å bli hele og sanne i sitt eget hjerte, det var i grunnen derfor han var kommet. Det var blitt et gap mellom folk og Gud, og Jesus kom for å skape en bro som kunne føre dem sammen. ”Slik Gud er i meg, slik er han også i dere!” kunne han si, for å vekke opp den sovende innsikten i at Gud bodde i deres egen indre kjerne, samtidig som han var universets Herre.
Før noe annet skjedde i vårt liv, elsket Gud oss. Det er den vissheten vi bærer dypest inne, og som vi oppdager når den sanne kjærligheten rammer oss.
