Teksten er hentet fra Joel 2, 21-27.
Ett folk fra fire land feirer nasjonaldag i dag, 6. februar. På de offentlige flaggstengene der vi vanligvis ser flagg i rødt, kvitt og blått – henger det endelig et flagg i rødt, grønt, gult og blått, klare striper bundet sammen med en evig sirkel.
Dagen er ikke vilkårlig valgt. 6.februar 1917 ble det første samiske fellesmøtet holdt. Det var her i Trondheim. Metodistkirka huset møtet som la grunnlaget for det landsdekkende og tverrnasjonale samesamarbeidet som har vært i stadig utvikling siden.
Ei utvikling jeg tror vi alle blir klokere av, etter hvert som det blir tydelig for oss hvor rik og sammensatt den samiske kulturen er - vi har gått glipp av mye ved ikke å gi rom for den og gjøre den til en del av vår felles norskdom.
Det er også ei historie om undertrykking, krenkelser og usynliggjøring jeg håper vi blir stadig mer ydmyk i forhold til, og ikke igjen dekker til med den kollektive glemselens slør. Men som vi velger å holde åpen, utilslørt som et felles nederlag – vi har gjort urett mot samefolket. Det vil vi stadig la nye generasjoner lære noe av. Historie, økt kunnskap, kjennskap og forståelse forplikter.
Samefolkets nasjonaldag er viktig for oss alle. Det er et flott, tankevekkende og fascinerende korrektiv til den oppfattelsen vi vanligvis har om hva som er hva og hvem som er hvem; Ett folk fra fire land deler flagg. Vårt lands urbefolkning deler kultur, historie og identitet med samer fra Russland, Finland og Sverige. Og de har et felles symbol i flagget. De fire fargede feltene bundet sammen med en evig sirkel.
Folk og land hører sammen. Det er ikke ukomplisert. Det har det blitt mange kriger av. Men i urbefolkningenes historie verden over har de alle tapt for kolonialisering, våpenmakt, pengemakt. Og først når de såkalt siviliserte nådde en forståelse av hva som var i ferd med å gå tapt, er rettmessige rettigheter gitt tilbake. Og kirkene har ikke uten videre vært på de stemmeløses – eller knebledes side. Det er et felles tap.
I dag vaier flaggene, norske og samiske side om side. Det skal vi glede oss over! Slik profeten Joel må ha frydet seg da han gav stemme til dette:
Frykt ikke, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For det er Herren som gjør storverk. Frykt ikke, dere dyr på marken, for beitene i ødemarken grønnes, og trærne gir sin frukt, fikentre og vintre bærer rikt. Fryd dere, Sions sønner, gled dere i Herren deres Gud! For i rettferd gir han dere høstregn, han sender dere regnskyll, høstregn og vårregn som før.
Hver treskeplass fylles med korn, pressekummene flyter over av druesaft og olje. Jeg gir dere igjen for de årene da gresshoppesvermen herjet, og larven, gnageren og åmen, min store hær som jeg sendte mot dere. Dere skal spise og bli mette og prise Herren deres Guds navn. For han handler underfullt med dere, og mitt folk skal aldri bli til skamme. Dere skal få sanne at jeg er hos Israel. Jeg og ingen annen er Herren deres Gud, og mitt folk skal aldri bli til skamme.
Vil du skrive e-post til Siv Limstrand, kan du gjøre det her.
* * * *
Salmen "Sorgen og gleden" blir framført av Sara Marit A. Gaup.