NRK Meny
Normal

Ropet fra ødemarken

Det finnes en røst som roper i ødemarken: "Rydd vei for Herren!" Det er ordene til St. Hans, Sankt Johannes, eller døperen Johannes, forteller Nils Terje Andersen.

Nils Terje Andersen.
Foto: Privat for NRK-andakten.

Teksten er hentet fra Joh. 10, 40-42.

Her forleden hadde jeg tre dager alene på hytta. Tre studiedager alene i deilig vær, ved skjærgården. Det var nesten ingen mennesker i området, så det var så stille, så stille. Akkurat som jeg ville det skulle være. Jeg skulle lese en del, og tenke over noen ting. Og rundt meg var det ideelle forhold for konsentrasjon og stillhet.

Men de indre forhold var mer krevende. Å leve som jeg, og mange andre gjør, med hektiske hverdager, med impulser og drøssevis av informasjon som konsumeres uavlatelig, skal det godt gjøres å bli stille bare fordi man kommer til en stille hytte med harmoniske omgivelser. Stillheten kan være svært så bråkete.

Derfor visste jeg at under disse tre stille studiedagene, ville mesteparten av refleksjonen foregå i støy. Støy fra dagene som har vært, med ignorerte tanker som roper i kor, og en kø av følelser som ikke fikk slippe til da de meldte seg. Jeg var forberedt på det, og tenkte at det har sin egenverdi å slippe dette til.

Det skremmer meg egentlig litt, at det går an å samle på såpass mange tanker, minner, følelser og impulser. Det er jo fint at man kan samle på dem, men hvor gjør de av seg hvis ikke man stadig stopper opp og ser på dem, sorterer dem og plasserer dem? Hvor gjør de av seg, og hva gjør de med meg?

Blir jeg noe klokere av all informasjonen jeg får, hvis ikke jeg fordyper meg i den?

Blir jeg mer moden av dagene og ukene som går, hvis ikke jeg reflekterer over det som skjer?

I disse helsefokuserte tider hvor vitaminer, antioksidanter og kalorier fintelles, er det rart at TV, PC, og alle duppedingsene ikke utstyres med advarselsmerker hvor det sto sånne ting som: ”Kan utarme sjelslivet og føre til tapte sjelsevner” eller ”må kun brukes sammen med tid til stillhet og ettertanke” For det kan umulig være godt for et menneske å leve uten tid til ettertanke og refleksjon.

Det finnes en røst som roper i ødemarken. Og i dag feirer vi denne. Den roper: Rydd vei for Herren. Det er ordene til St.Hans, Sankt Johannes, eller døperen Johannes. Han levde der ute i ødemarken, i stillheten. Men han bråkte av og til noe forferdelig.

Så ille ble det at Herodes kappet hodet av ham, og serverte det på et fat til sin kone. Johannes hadde blandet seg inn både i deres samliv, og kritisert det brutale regime Herodes sto for. St.Hans kalte seg selv for en røst som roper i ødemarken. Han ropte: Rydd vei for Herren.

Og for Johannes var det klart hvem denne Herren var. Det var Jesus Kristus, den sanne Gud og det sanne menneske. Å rydde vei for ham, er å rydde vei for menneskelighet. Det kan godt starte med å rydde vei i eget liv.

Hvis Gud selv valgte å bli menneske, bør vi gå den samme vei, og da må vi ta vare på det menneskelige, også det som kommer av tanker, følelser og fornemmelser. Røsten fra ødemarken roper: Rydd vei. Rydd vei i det travle og overfladiske, rydd plass i livet ditt til stillhet og ettertanke. Det er livet du rydder vei for. Gud selv.

Skriv e-post til Nils Terje Andersen.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Hilde Svela synge ”I skyggen av Guds vinger”.

Andakt 24.06.08 ved Nils Terje Andersen