Teksten er fra 1. Kor. 8, 1 – 6.
Det er viktig med kunnskaper. Vårt land, vår jord og våre fellesskap, trenger kunnskaper.
Det er et viktig politisk anliggende å legge til rette for at nye generasjoner skal skaffe seg de nødvendige kunnskaper for å videreutvikle vårt samfunn – til det beste for fellesskapet og det enkelte menneske.
Slik også i våre kirker og kristne fellesskap. Kunnskaper er viktig.
Vi har flere institusjoner som nettopp jobber med å utvikle og utdanne ungdom til tjeneste i og rundt kirken.
Slik er Menighetsfakultetet som denne helga feirer sitt 100 års jubileum et godt eksempel, og en viktig ressurs for vår kirke og for vårt land.
I vår tekst i 1.Korinterbrev handler det om en menighet som hadde kunnskaper. De hadde de riktige meningene. Den gang var det spørsmålet om en kunne spise kjøtt som var ofret til avguder, eller ikke. Et litt perifert spørsmål i dag.
Likevel er det spennende å lese og se at historien er aktuell også i vår tid og i våre kristne kirker.
Vi kan fristes av de bastante standpunkter og meninger, - også i kirken. Den riktige kunnskap. Den riktige lære. Den riktige mening.
Det er mange mennesker som er skråsikre på at deres mening er rett, at det bare er de som har rett mens alle andre har feil.
Ord kan fort bli dømmende ovenfor mennesker som lever annerledes og mener noe annet. Det er en fare vi står ovenfor.
Diskusjon blir fort konfrontasjon. Dialog blir til enetale. En åpen hånd blir til pekefinger. Fred blir til krig.
Flinkhet og kunnskap, er lite verd, hvis det står alene. Ja, flinkhetskulturen ødelegger mange arbeidsplasser og fellesskap. Kunnskap har sine helt klare begrensinger.
Slik står det i 1. Kor. 8: - Kunnskap gjør hovmodig; det er kjærligheten som bygger opp! Kunnskaper, det å være flink, kan være positive egenskaper og gaver, men det kan også være farlig og ødeleggende.
Et fellesskap kun bygd på kunnskap, er et kaldt felleskap. Vår tekst sier noe om hva som egentlig betyr noe. Veien til et varm og inkluderende fellesskap, inkluderer kjærligheten.
Kunnskap og meninger, både i vårt samfunn og i kirka, må alltid uttrykkes med kjærlighet. - Det er kjærligheten som bygger opp!
Det handler om at Gud elsker oss, at Gud har oss kjær, og at vi har fått evnen til å elske, slik det står i vår tekst i dag: Den som elsker Gud, er kjent av ham.
Og videre: ”For oss er det èn Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er èn Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.”
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører ”Det finnes en dyrebar rose” med Sondre Bratland, fra plata ”Kvilestein”.
