Noen mennesker får meir å bære enn andre. Det tar vi oss i å tenke noen ganger. Og det virker så urettferdig. Hvorfor skal noen rammes igjen og igjen, mens andre ser ut til å gli nesten problemfritt gjennom livet? Det er et spørsmål mennesker har stilt seg til alle tider.
Men ingen kan gi et godt svar. Og kanskje er spørsmålet derfor meiningsløst å stille. Men vi gjør det likevel. Vi spør “hvorfor” når det onde rammer, blindt og ubarmhjertig, enten det gjelder oss selv eller andre. Spørsmålet er et uttrykk for vår hjelpeløshet, vår maktesløshet i møte med det som ikke blir slik vi hadde tenkt.
Dagens bibelord går inn i denne maktesløshet og åpner en vei for oss. Det åpner ei dør til et rom der vi kan stille alle våre spørsmål. Der vi kan legge fram våre ønsker, vår klage og våre rop om hjelp. I dette rommet møter vi Gud. Ikke som en triumferende skjebnegud som leker med våre liv og betrakter det hele på avstand. Vi møter Gud, som den som er “prøvet i alt”. Slik skriver Hebreebrevets ukjente forfatter på sin særegne måte om Jesus Kristus, den store øversteprest.
Ja, forfatteren oppmuntrer oss, nøder oss til å tre inn i dette rommet. Vi kan med stor frimodighet åpne døra og gå inn. For det er et nådens sted. Der møter vi en som forstår. Kristus tar i mot oss med kjærlighet og miskunn.
Og historien om Jesu eget liv gjør oppfordringa til noe meir enn fine ord. Hans egen vei på jorda viser oss en som levde for andre, som var i stand til å vise den største medlidenhet med dem som trengte han.
Vi får ikke svar på alle våre spørsmål. Vi blir ikke alltid spart for det vanskelige og smertefulle i tilværelsen. Men i nådens rom kan maktesløshet bli til håp.
“For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.”
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Kari Bremnes synge ”Fra fjord og fjære”.
