En trivelig kar i Åmot kirke sa forleden: "Det tar oss bare fire timer med fly å komme fra Torp til Efesos i Tyrkia, der Paulus arbeidet. Men det har tatt meg et helt liv å oppdage hvorfor Paulus sitt budskap har noe å tilføre mitt liv."
Paulus var en øyhopper uten like i Middelhavet, og reiste på tre forskjellige langturer. På en av disse kom han til Efesos, ble der i tre år, fra år 54-57, og var utrolig imponert over hva de fikk til. Byen ble en blomstrende idealby som det var stas å vise frem midt mellom Europa og Asia.
Slik Paris er kry av Eifeltårnet, Roma fremhever Peterskirken og Oslo lovpriser Vigelandsparken, skrøt innbyggerne i Efesos uhemmet av Hadrians tempel, Amfiteatret og Biblioteket. Paulus skjente ikke på dem fordi de var gode til å bygge, men han så hvordan de etter hvert forsømte menneskelige verdier og åndelig byggevirksomhet.
I Norge har vi etter krigen bygd landet vårt og formant hverandre til nøysomhet og ansvarsfølelse. Men det gode kan bli det bestes fiende. Paulus skjønte at Efesos var i ferd med å utvikle seg til en materialistisk, strebersk by med mennesket i sentrum og Gud attåt som et slags alehåndekrydder.
Selv satt han fengslet i Rom, og tenkte på de som bodde i Efesos, og kanskje også litt på deg og meg. Nesten som han undret seg- De har alt, men det er også alt de har. Hvis de fortsetter å gjøre alt de har lyst til har de snart ikke lyst til det de gjør.
Bekymringen førte ham til Efesos og tre års virksomhet som ikke gav ønskede resultater. Han skildrer hvor slitsomt det var å bli avvist i Efesos: "Jeg var i fare hver time, og døde litt hver dag". Men han ble ikke dum av skade. Fra fengslet i Rom skrev han sitt brev til menigheten i Efesos som begynner slik: "Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus".
Kristendom handler ikke om å ta seg sammen, men om å ta imot.
Kristendom handler ikke om å gjøre seg verdig, men om å oppleve at alt er gjort ferdig fra Guds side. Jesus har kommet til oss, han har forsonet oss med Gud og seiret over døden. Kristentroens utgangspunkt er derfor ikke våre kloke hoder, eller vår innbitte vilje, men Kristi gjennomborede hjerte, hender og føtter.
På latin heter ordet nåde gratia, som er opphavet til vårt ord gratis og det engelske grace - "amazing grace".
Da sønnen vår, Andreas var åtte år, kikket han en dag på et veggbroderi og spurte: "Er det alt med måte det står?" "Nei", sa vi, "det står: Alt av nåde", slik også Paulus sa det til de prestasjonssterke innbyggerne i Efesos: "Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres verk, men Guds gave". Derfor har en kamerat, som velkomstmelding på sin mobiltelefon: "Av Guds nåde til Guds ære".
Og vil vite hvem denne kameraten er, så er han fra Drammen, heter Sverre Moe, og synger nu.
Vil du skrive e-post til Per Arne Dahl, kan du gjøre det her.