Vi baktaler og vi blir baktalt. Baktalelse er en av de folkeidretter med størst utbredelse.
"Baktalelse krydrer", tenker vi. Det er godt med litt underholdning under kaffemåltidet, og det er snadder å bringe fortrolige nyheter om andre. "Men vær snill å ikke si det videre. Jeg lovet at det skulle være mellom oss." Og dermed har vi laget oss en helt ny og grei definisjon av fortrolighet og taushetsløfte: "Du skal ikke si det til mer enn en av gangen". Er det så nøye a? De fleste andre slarver da litt. "Det er i grunnen litt trivelig å baktale på bygda," innrømmet en kar her forleden, "Hva skal vi ellers snakke om?"
Nei litt slarv for hyggens skyld er da verken syndig eller fetende. Hva skal vi i huleste snakke om hvis vi ikke kan snakke om andre. Om presten og læreren og ordføreren og naboen og svogeren og svigermor? Og ingen må innbille seg at denne andakten er skyldbelegging av friske personskildringer i lokalkulturen. Den godartede omtalen og den nødvendige personvurdering skal da ingen få tatt fra oss. Sånn sett kan vi med god grunn si at baktalelse kan krydre.
Men baktalelse kan knuse og knekke og splitte mennesker, så det holder. Derfor sa Moses for innpå 3000 år siden noe som er like aktuelt og utfordrende i dag: "Du skal ikke gå rundt og baktale." Og på flere steder i Bibelen følges det opp med lignende tankevekkere. I Ordspråkene sier vismannen for eksempel "Den som baktaler, skiller venn fra venn." "Ja," sier den engelske metodist og predikant Spurgeon: "Det er en lett sak å tømme en sekk ull ut av vinduet, men en umulig oppgave å samle den inn igjen."
Det er raskt gjort å stjele fra hverandre navn og rykte, men vanskelig å få gitt det tilbake. Derfor var Martin Luther ganske kompromissløs når det gjaldt denne folkesporten: "Hvis du treffer en sladrehank som baktaler en annen, så motsi ham rett i ansiktet og han vil bli rød av skam."
Biskop Alex Johnson i Hamar var en klok og klartenkt formidler. Han utfordret en gang oss prester til å teste oss på om vår omtale av andre var godartet eller ødeleggende- 1.Er det sant det du sier? 2. Er det nødvendig at du sier det du sier? 3. Er det du sier sagt i kjærlighet?
Moses sa: "Du skal ikke gå rundt å baktale." Er dette et aktuelt ord til deg og meg? I så fall kan vi godt forsøke å skjerpe oss litt. Vi kan motsi den som baktaler og si: "Dette har jeg ikke lyst til å høre på!" Vi kan motsi vår egen lyst til å nedvurdere andre. Og kanskje vi skulle ta de vanskelige skrittene mot den vi har båret nag til, erkjenne vårt harde hjerte, innrømme vår lause tunge og si det som vår sønn sa til vår mistemann for en stund siden: "Unnskyld Tobias!"
Tobias ser overrasket opp på Christoffer og sier: "Det var i grunnen pent sagt!"