"Kom, for alt er ferdig", er den setningen jeg gleder meg mest til å si i hele gudstjenesten, men også den setningen Jesus sa da Judas satt til bords kvelden før den lange fredagen: "Drikk alle av denne kalk".
For hundre år siden var det nemlig prester på våre trakter som sa noe annet. Vi kan lese av kirkebøkene hvordan antall nattverdgjester ble radikalt redusert fordi enkelte prester var mer opptatt av å verne om det rene nattverdbordet enn å invitere folk til å bli rene ved bordet.
De var så opptatte av muligheten for å spise og drikke seg til doms at menigheten sluttet å benytte seg av muligheten til å spise og drikke seg til frelse. De var så opptatte av å være verdige til nattverden at folk sluttet å gå til kirke når det ble tillyst nattverd.
Vi har som kirke synder å bekjenne fordi vi har opprettholdt myten om det rene nattverd-bord for de verdige, for alle de som får til livet og synes det er veldig greit å tro.
Men hvem av oss er det som ville våget å komme til nattverd hvis dette var poenget? Som prest sier jeg heldigvis ikke: Kom alle dere som er verdige, men kom for alt er ferdig!
Jeg hadde nattverd på en institusjon for psykisk utviklingshemmede, og Torleif kom fram med åpent sinn, og var åpenbart glad for å være med.
Det var flere ringer med nattverdgjester, og trur du ikke at Torleif kom for andre gang. Jeg kom med brødet, og jeg sa: "Har du ikke fått brød og vin for noen minutter siden, Torleif?" "Jo, beklager", repliserte han, og føyde til: "Det var nok en misforsåelse, men her har du en tikrone for det jeg fikk".
Akkurat da strevde jeg litt, men tok meg tid, så på Torleif og sa: "Ser du dette brødet, denne oblaten. Den er formet som en mynt, og det betyr at prisen er betalt av Jesus ved hans død og oppstandelse".
Torleif så på meg og sa: "Takk ska du ha! Det var fine greier!" Han knelte med de andre for andre gang og var synlig fornøyd over det han hadde opplevd. Etter gudstjenesten kom han inn til meg i sakristiet og sa forlegent: "Præsten! Æ prøvde nå å lur dæ, men æ klarte det ikke!"
Hver søndag sier jeg i Åmot kirke på Guds vegne: "Kom for alt er ferdig!" og jeg lurer ingen. For han som har bedt meg å si det, sa selv på korset: "Det er fullbragt!" Det var for deg Jesus døde for å gi deg en ny fortid, og det var for deg han oppsto, for å gi deg fremtid.
Mange av oss strever så mye med å tro denne nåden at vår eneste redning er å få den i fast og flytende form, i brød og vin. Derfor: "Kom for alt er ferdig. Spis og drikk på husets regning. Regninga er betalt!" Gudmund er en real kar som har latt meg fortelle at han i mange år ikke skjønte vitsen med å ta imot nattverd.
"Kan det være nødvendig det a?" lurte han på. I en gudstjeneste sist høst begynte han å ane at det var for ham Jesus gav sitt liv, og han hørte presten si til de som gikk fram: "Kristi legeme gitt for deg. Kristi blod utøst for deg".
Han reiste seg, og gikk også fram. Presten og Gudmund oppdaget hverandre. Den største tåren i manns minne rant nedover kinnet på Gudmund da han blunket til en prest som tenkte: "Dette er rein og skjær bonus!"