Gomorn!
Ordene i en gammel salme kan plutselig åpne seg og treffe på en ny måte. Slik har det vært for meg med salmen ”Leid, milde ljos”.
Jeg syntes lenge det var en håpløst gammeldags salme med et språk som var fjernt fra mi virkelighet. Men en bærtur i skodda fikk meg til å oppdage salmen på en ny måte.
”Jeg var på moltebærtur på fjellet. Været var bra, men værmeldinga dårlig. Det hadde vært mange før meg og plukket, så det gikk seint å fylle bøtta. Men plutselig lå den der – den lille myra som ingen hadde funnet og som var full av gule bær.
Å finne den myra var nok i seg selv til at turen var verdt strevet. Jeg satte sekken fra meg og begynte å plukke. Jeg så ikke opp før etter en snau time, da var den lille myra tømt. Da først oppdaget jeg tåka. Jeg hadde visst registrert noen tåkeflak som strøk lavt forbi mens jeg var opptatt med plukkingen. Men nå var jeg helt omgitt av tjukk, grå tåke.
Jeg holdt meg rolig og prøvde først å finne ut hvor jeg var (jeg var «på bærtur»!). Så tok jeg kursen til der hvor jeg trodde stien gikk ned fra fjellet. Det var et svakt vinddrag fra nordvest som jeg kunne gå mot. Jeg måtte stole på intuisjonen og retningssansen, for sikten var minimal.
Jeg fikk ingen bekreftelse på at jeg hadde valgt rett kurs før jeg var kommet langt ned i lia. Da jeg fant det første kjennemerket på at jeg var på rett vei, kjente jeg gleden komme sigende.”
Å vandre i sorgens landskap er som å gå i skodda. Det er vanskelig å finne fram når man blir blindet av sorgen – det er som å famle i skodda.
Så oppdaget jeg ordene i den gamle salmen, og opplevde at den satte ord på ei bønn som bodde innerst i meg:
”Leid, milde ljos, igjennom skoddeeim, leid du meg fram.
Eg gjeng i mørke natt langt frå min heim, leid du meg fram!”
I dagens tekst hører vi om en sau som har gått seg vill – kanskje var det skodda som kom. Gud leter etter den som har gått seg vill – både sauer og mennesker.
Og samtidig er det mulig å finne fram selv - i skodda. Det er tegn langs veien som vi kan finne – hvis vi leter, og som vi må stole på. Jeg må tørre å lete, og Gud leter etter meg.
Når vi er kommet ut av skodda, så kan vi synge det 3. verset av den gamle salmen:
”Di makt hev signa meg, då veit eg visst Du leider enn
I myr og fjell og hei, og så til sist Ein morgon renn.
Då til meg smiler engleåsyn blid
Som eg hev elska før men mist ei tid.”
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Jonas Fjeld synge sin egen melodi, ”Hyrden”, med tekst av Ole Paus.