Teksten er hentet fra Daniel 4, 24 – 27.
I gamle dager ble Irak kalt Babylon eller Babylonia og det jeg skal fortelle om, skjedde for uminnelige tider siden. Kongen i Bagdad, Nebukadnesar, hadde mareritt en natt. Han så en vokter som kom ned fra himmelen. Han ropte med høy røst: Hogg treet ned, skjær grenene av; riv løvet av, kast frukten utover! Dyrene under det skal flykte og fuglene fly bort fra grenene.
La bare rotstubben stå igjen i jorden, i gresset på marken, men bundet med lenker av jern og kobber. Han, kongen, skal vætes med dugg fra himmelen, dele lodd med dyrene og ete gress som de.
Mareritt var en alvorlig affære i de dager og kongen tilkalte en av sine betrodde, jøden Daniel. Da Daniel hørte drømmen, ble han redd, for han fryktet kongens vrede etter tydningen. Men etter en del utenomsnakk og høflighetsfraser kom da sannheten for en dag, en sannhet som er tidløs og som den dag i dag gjelder både kong Salomo og Jørgen Hattemaker:
Riv deg løs fra dine synder ved å vise rettferd og fra dine misgjerninger ved å være barmhjertig mot de nødlidende. Så skal din lykke vare. Hva slags lykke det er snakk om, kan vi ta for oss en annen gang. Men her møter vi et par grunnleggende sannheter som ingen mennesker kan frigjøre seg fra: Den river seg løs fra sine synder som viser rettferd.
Men her er det mer interessant. Hvis man tåler en minileksjon i hebraisk poesi på morgenkvisten, så kan det opplyses at her tas det i bruk såkalt menings-rim, det vil si at neste setning rimer innholdsmessig med den første. Og da blir det til at synder og misgjerninger er det samme – og rettferd og barmhjertighet har samme betydning. Og da går det et lys opp for meg: et rettferdig menneske er et barmhjertig menneske. En rettferdig Gud er en barmhjertig Gud!
Det er noe her som det er verd å gripe fatt i både for små og store i samfunnet. Vi snakker om grunnleggende kjøreregler for livet som gjelder for alle forhold, for alle mennesker, for konger som for hattemakere: Riv deg løs fra dine synder ved å vise rettferd og fra dine misgjerninger ved å være barmhjertig.
At kongen av Bagdad hadde mareritt, får så være. At han i drømme ble røsket opp ned ved roten, er så sin sak. At millioner uskyldige i utallige kriger gjennom flere årtusen – er blitt utsatt for urett og misgjerning – er hva saken dreier seg om. Men det er, i følge Bibelen, en vei ut av dette. I stedet for synd: RETTFERD. I stedet for misgjerning: BARMHJERTIGHET.
Det kan da ikke være så vanskelig? "Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig," sier Jesus. "Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal også dere få ettergitt." (LUK 6,36 – 37)
Den rettferdige Gud er den barmhjertige Gud. Det rettferdige menneske er det barmhjertige menneske. Når jeg tenker meg om, tror jeg faktisk Gud kan gjøre oss til barmhjertige mennesker. Når jeg tenker meg om, vet jeg faktisk at det er ikke Gud det står på.
Vil du skrive e-post til Øystein Brinch, kan du gjøre det her.