Teksten er hentet fra Matteus 5, 9.
Jeg husker faktisk at legemisjonæren Albert Schweitzer kom til Norge og mottok Nobels fredspris. Det var i 1952 og jeg var fem år gammel. Jeg husker bildene av en gammel mann med hvit bart fra forsiden på Morgenposten.
Jeg husker at sørafrikaneren Albert Luthuli fikk Nobels Fredspris i 1960. Jeg husker fakkeltoget i Oslos gater i vintermørket. Både Schweitzer og Luthuli representerte ikke-vold, forsoning og den gode menneskelighet.
I dag får Jimmy Carter fredsprisen. Han må tydeligvis også ha satt varige spor etter seg. Da han var president i USA ble han smilt litt av fra politiske forståesegpåere, husker jeg. Han ble kanskje oppfattet som litt enfoldig?
Med velkjent mobbeteknikk ble han ikke bestandig omtalt ved navn. De kalte ham peanøttbonden fra Georgia. Men det er ikke den første fredsprisen Carter mottar i dag. For flere år siden gav verdens 70 millioner metodister også en fredspris til ham.
Han må ha gjort noe som har satt spor likevel; spor som ikke forsvinner så lett.
I Bergprekenen sier Jesus: ?Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn? (MTT 5,9). Jesus sier også at de saktmodige er salige og at de skal arve jorden. Nå er ikke saktmodig og enfoldig helt det samme, men jeg oppfatter at de seiler i samme leia, så å si.
For meg er det tydelig at Jesus på en måte sammenholder det å skape fred med det å være saktmodig, en egenskap som ikke alltid skattes like høyt av denne verdens maktsentra. Men det er ikke til å komme forbi: Salig er den som skaper fred! Går det an å si det enklere og klarere? Fred er bra. Ufred er ubra. Er det noen som ikke lengter etter fred? Fred med Gud og fred i sjelen?
Schweitzer, Luthuli, Jimmy Carter og de fleste andre fredsprisvinnere har satt spor etter seg i kampen for fred. Men dersom jeg virkelig ønsker en varig, både
indre og ytre fred, har jeg nok ingen andre enn Jesus å stole på. ?Fred etterlater jeg dere,? sa Jesus, ?min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet? (JOH 14,27).
Og Jesu fred er en gave, gitt meg ut fra en grenseløs, guddommelig raushet. Jeg har ikke fortjent Jesu fred. I forholdet til Jesu fred er jeg ingen fredsprisvinner. Jeg er bare fredsprismottaker. Av forunderlig, uforklarlig nåde.
Det blir nok fakkeltog for Carter i kveld. Det har han fortjent. Men det fakkeltoget som er gjort i stand i Guds rike for deg og meg og alle andre som er mottakere av Jesu fred, er ufortjent. Men i motsetning til kveldens tente fakler, som slukner etter en stund, varer Gudsrikets fredsfakler til evig tid.
Vil du skrive e-post til Øystein Brinch, kan du gjøre det her.
