Teksten er hentet fra Ordspr. 15, 16 - 17.
Det er en del av oss som ikke helt håndterer de riktig formelle og stivleppede sammenkomster. Du vet: hvor man nipper til tynn te med løftet lillefinger og ruller kanapeene med røkelaks og denslags rundt seksårsjekslene - samtidig som man konverserer dannet og tvungent - om absolutt ingenting.
Det er vel også en del av oss som fullstendig har mistet matlysten under et ellers velsmakende gourmetmåltid, men hvor de høflige, ondsinnede stikk ble servert sammen med de sure agurkene.
I Bibelen finnes det en bok som kalles Salomos Ordspråk. Dagens andaktsord er hentet derfra og rommer et godt stykke allmennmenneskelig hverdagsklokskap: Å eie lite og frykte Herren er bedre enn å ha stor rikdom og uro. En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.
I en tid og under forhold der kjøtt blir forbundet med rikdom eller med fest og dermed hører med til unntakene i livet, gir visdomsordet mening. Og poenget i dette er ikke å lansere kristelige og ukristelige kostholdsvaner. Du kan ikke bruke Bibelen som en oppskriftsbok, hverken på den ene eller andre måten. Her handler det ikke om prisverdig vegetarkost mot usunne kjøttretter.
Her handler det om hva som virkelig er godt her i livet. Og da er det jo greit: En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat. Tankene går til livlige familiefester både i min egen barndom og i mine barns barndom, med middager med ekstra klaffer i bordet, duk som var plettfri ved begynnelsen av måltidet, hvor alle snakker og roper i munnen på hverandre. Kanskje hadde vi ikke råd til den møreste biffen eller dyreste drikke. Kanskje var det kjøttpølser, kålrabistappe og vann til maten. Men fest var det! For det viktigste ved bordet var kjærligheten og gleden og fellesskapet!
Kanskje var det ikke for ingenting at selvhøytidelige og sure skriftlærde kalte Jesus for "storeter og vindrikker" selv om det siste faller noen litt tungt for brystet. Vann til vin eller vin til vann – underet er vel egentlig like stort begge veier! Men poenget er at Jesus tar del i bordfellesskapets varme og livets gleder. Bibelen forteller at han ofte var i gjestebud. Og jeg har veldig vanskelig for å tro at Jesus var noen festbremse.
Når Bibelen skal forsøke å fortelle oss tungnemme noe om himmelen, får vi igjen høre om et gedigent gjestebud der gleden strømmer og maten bugner og festen rår og hvor man til og med hele tiden blir bedt om å sette seg høyere opp ved bordet. En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.
Er det ikke nydelig? Høres det ikke bra ut? Så enkel kan faktisk kristentroen være. Humor, varme og grønnsaksuppe – når dette blir krydret med Jesu kjærlighet, er det utrolig hvor godt det smaker og hvor mye næring det gir for sjelen.
Vil du skrive e-post til Øystein Brinch, kan du gjøre det her.