Tv`n sprakk!
Eksploderte med blålys og smell. Midt i OL! Ikke det at vi er avhengig av disse bedragerske lydbølgene og lysglimtene som påberoper seg å være verdens navle. Nei da, vi har evnen til å bare slå av og være stille sammen og snakke når vi trenger det.
Bare det ikke er nyheter, eller sport eller viktige debattprogram eller Skavlan. Eh.. vi vet å rette oss slik at det vi som styrer tv`n ikke den som styrer oss.
Så enkelt er det ikke.
"Herre tv" tar oppmerksomhet og tapper energi fra oss. Det er stemmer i huset, skjebner i en boks i hjørnet, ferdigtygde stimuli som trenerer enhver mulighet til å koble seg på en indre puls.
TV`n tok kvelden midt i fastetida.
Fjerde telefonen på ti minutter! Mobil – bærbar, svarer, you name it, jeg var egentlig mett av mennesker fra før. Og så kommer de krabbende inn gjennom en ledning eller flygende i lufta og jeg sitter der - i nettet!
Hvem har sagt at det er naturlig å hele tiden stå i fare for å få personer på maten? Men vi har kontroll, "Kong telefon får ikke kontrollere livet vårt"
Så enkelt er det ikke.
Telefonen styrer fordøyelsen og overskuddet som jeg vil bruke til dem som virkelig er der live, med hele seg.
Hva er faste i vår tid ?
Vår verden er full av impulser og stimuli. Tempoet i inntrykk og påvirkning gjør av vi må beskytte oss. Måten vi gjør det på er ofte ved å bli sløve - la minst mulig trenge gjennom til vårt indre liv . Overflatelivet blir lett tomt og rastløst.
Både medieflommen og tilgjengeligheten vi omgir oss med, må ta noe av skylden for at roen og opplevelsen av helhet og lykke er sjelden.
Nå er det fastetid.
Forberedelse. Lengsel. Håp.
Faste er å vente på Gud.
Stillheten gjør at vi kjenner en sult, suget etter Gud
Kanskje faste i dag er fravær fra tv og telefon? Kanskje vi skulle lyse ut faste der vi kledde sjelen i sekk og aske og holdt den borte fra den daglige "støyen" til den kjente sitt virkelige behov og ble fylt av Gud?
Den dype stillheten er verd å sloss for.
