NRK Meny
Normal

Ørken og oase

Der hvor det har vært snauhogst i mitt liv, kan Gud la nye kilder bryte fram. Der hvor det kjennes dødt og numment, kan nytt liv spire, sier Hilde Sanden.

Hilde Sanden
Foto: Privat bilde

Tekster hentet fra Jes. 41, 7-20.

I dag er det FNs internasjonale dag mot ørkenspredning og tørke. Fordi vi har forsynt oss for mye av regnskog og andre vekster, har ørkenen fått bedre tak, - og når klimaet blir for tørt og varmt rundt ekvator, øker problemet. Dyr og mennesker får mindre å leve av, fattigdom og sult rammer flere.

Det er mange tiltak som pågår i dag for å prøve å bevisstgjøre oss for å motarbeide ørkenspredningen på jorda. Det ligger håp i at vi mer enn før forstår at vi har ansvar for hverandre over landegrensene.

Gud understreker at det er mulig å få ørkenen til å blomstre igjen. Vår lille klode gjorde han fruktbar og frodig da han satte den i system, han skilte havene og lot kle fjellene, og han lot vekster gro for at vi skulle ha noe å leve av.

Alt gjorde han vakkert. For vår skyld, tror jeg, la han inn særlige naturlover, som vi kunne lære av. Dette benytter vi oss av når vi vil bekjempe ørkenspredningen, for eksempel ved å plante vekster med spesielle rotnett som fester seg bedre enn andre og blir viktige når tørken og sandstormene kommer.

Det er som Gud hele tiden drar oss mot større innsikt, tenker jeg, om vi bare vil lytte. Solidaritet er hans tanke, ubegrenset kjærlighet er hans vesen. Og han bryter stadig våre opplagte tankemønstre. For eksempel når han sier: ”Jeg lar elver renne fram på snaue høyder og kilder midt i dalene,” må jeg nesten smile.

Ut fra min kunnskap er det i dalen elvene renner, som igjen har sine utspring i kilder oppe i fjellene. Men Gud snur alt på hodet: På snaue fjellet vil han legge elveløp, og han vil la kildene opptre nede i dalene! Så typisk Gud å snu vår vante tankegang! Ingenting er umulig for ham.

Men det er ikke bare rundt ekvator vi finner ørkenspredning og tørke. Mange opplever det i eget liv. Guds ånd svevde engang over vannene, nå kanskje svever Ånden over alle ørkenlandskapene våre? For å vekke kildene i oss til live! Den frodige hagen finnes nemlig gjemt et sted i oss alle.

Der hvor det har vært snauhogst i mitt liv, kan Gud la nye kilder bryte fram. Der hvor det kjennes dødt og numment, kan nytt liv spire. Guds lov er at kilder alltid kan dukke opp i ørkenen, og at liv alltid skapes av døde, - hva enten det er i naturen eller i oss.

Men han vil ha oss med på det! Likeså mye som vi må gjøre noen grep for å stanse forørkningen rundt ekvator, må vi vende oss til Skaperen av alt liv for at hans lys skal treffe våre egne brakkområder. Vendt mot lyset dras våre indre fordekte kilder fram. Han vet hvor de befinner seg. Bare med Ham blir det umulige mulig!

Skriv e-post til Hilde Sanden her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Kristin Asbjørnsen synge den afroamerikanske spiritualen ”My garden”.

Andakt 17.06.08 ved Hilde Sanden