Ei lita oppmuntring betyr så utrolig mye! Noen få ord, ei positiv bemerkning gir farge til en grå dag. Kanskje gir det mot til å gjennomføre noe vi lenge har ønska, men ikke våga. Kanskje får det oss til å se annerledes på en vanskelig situasjon, løfte blikket og oppdage en større horisont.
I Bibelen snakkes det også om oppmuntring – at det er viktig i et fellesskap, og at det faktisk har noe med trua vår å gjøre. I Hebreerbrevet oppfordres vi til å oppmuntre hverandre for at ingen skal miste trua. “Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.”
Er ikke dette å gi oppmuntringa for stor betydning? Nei, jeg tror faktisk ikke det. Bare tenk på hva det gjør med et menneske å aldri få noen positiv respons. Er det ikke nettopp det som kan skape hardhet, kulde og dømmesyke, som i neste omgang rammer andre?
Når vi derimot oppmuntrer skjer det noe heilt anna. Ei oppmuntring har fleire lag av budskap. Vi sier: Jeg ser deg – jeg ser at du er verdifull – jeg ser det gode i deg – de gode mulighetene….jeg har tro på deg! Derfor kan den lille enkle oppmuntringa skape så mye meir utover det som blir sagt akkurat der og da.
Det er ikke tilfeldig at mange av Bibelens forfattere ber oss om å oppmuntre hverandre. Det er oppfordringa fra en Gud som sjøl fortsatt ser muligheten til det gode i oss mennesker. Det til tross for alt det andre som også er der, - de destruktive og mørke kreftene. En Gud som stadig gir oss nye sjanser, som på den måten verner om det gode,
slik at mennesker midt i en vanskelig verden likevel kan oppleve kjærlighet og barmhjertighet.
Mellom linjene i de bibelske tekstene skimter vi også ei holdning som sier at det går an å øve seg i oppmuntring – øve seg i å se det gode, og ha fokus på det. Kanskje skulle vi begynne med det akkurat i dag!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * ** * * * * *
Vi hører Hildegunn og Ingelin Garnes Reigstad som sang sin bestemors - Haldis Reigstads - ”Vener er til for kvarandre”.
