Teksten er hentet fra Apg. 1, 1-5.
God morgen! Kan dette bli vår beste dag?
Det er mandag morgen, og et vågalt spørsmål å stille kanskje? Kan dette bli vår beste dag?
Jeg hører slett ikke til dem som er muntre om morran, det skal være visst. Men jeg har like fullt et forsett om å møte dagen med et åpent sinn. Og det får meg ofte til ved dagens slutt å tenke gjennom hva den brakte. Det hender at svaret er et klart ja – det blei den beste. Men ganske ofte er det tja og vel og sånn passe. Og jeg må leite i minnet etter de gyldne øyeblikk mellom de grå. Og bak her et sted lurer noe anna – kan forventninga spennes for høgt? Kan den det?
Lukas står bak to av Bibelens bøker, evangeliet etter Lukas og Apostlenes gjerninger. Evangeliet slutter med Jesu himmelfart, denne merkelige dagen vi fikk sammen med 1. mai i forrige uke. Og Apostelgjerningene overlapper så vidt, der Lukas starter med å gjenfortelle løftet om Den hellige ånd og så følger beretningen om de første kristne, deres liv, stridigheter og tro.
Jeg tror disiplene mange ganger tenkte, og sa til hverandre der de vandra rundt med Jesus – dette er vår beste dag. De var del av ei historie som overgikk fantasien. Fra måten de blei samla sammen på, til undrene de fikk se på nært hold, Jesu merkelige ord, som de noen ganger bare forstod deler av, men han bekrefta dem gang på gang, at de hadde valgt rett, da de forlot alt og fulgte han, også de som ikke hadde noe å forlate.
Men så kom ei ny fase, da de blei forlatt. Først da Jesus blei korsfesta og døde. Så fikk de førti dager sammen, fra oppstandelsen første påskedag til himmelfarten. Og det er da de ikke skal bli aleine igjen, de skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd, sier Lukas i dagens tekst. Så det var noe godt i vente, noe nytt, noe uerfart – en ny fase. Der de også skulle være vitner fra Jerusalem like til jordens ender. Snakk om å spenne forventninga høgt!
Men det er dette som er den kristne livstolkninga – vår beste dag ligger foran oss. Den gis oss som mulighet til å gripe og å fylle. Det er et nå og ennå ikke. Vi forstår nå stykkevis og delt, sier Paulus, da skal vi forstå fullt ut.
Det spennes ei stor, vid, vakker bue over livene våre. Som kristne tror vi ikke på livet som et skjebnehjul vi er fanget i, men som gave og velsignelse. Ei gave er noe som gis. Den tas i mot, pakkes opp, ofte med glad forventning. Og i velsignelsen ligger det at vi ikke er aleine, vår frihet har ei retning – vår mulighet til å gjøre livet levelig for hverandre. Så kan det bli vår beste dag?
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Erik Bye med "Vår beste dag".
