Om å korse seg

I dag er det Jonsok, døperen Johannes sin dag. Mannen som kanskje er mest kjent for ordene: ”Se, der er Guds lam som bærer verdens synd”.

Jonsok
Foto: Bjarne Eldevik

Og deretter sier han: ”Og jeg har sett det”. Spørsmålet til oss i dag er: Hvordan kan vi gjøre Jesus synlig for mennesker i dag? Hvordan kan vi på en verdig måte vise at vi også har sett et glimt av denne Mannen fra Nasaret?

Det er på høy tid at vi som kirke forholder oss til at vi ikke bare har ord om Kristus og sakramenter som dåp og nattverd. Vi har også en lang tradisjon i å fastholde symboler og tegn som synliggjør dette budskapet. Nordmenn flest har et ganske fjernt forhold til tegne seg med korsets tegn. Men mange av oss observerer stadig idrettsutøvere fra andre deler av Europa som ”korser seg” før de starter i konkurransen.

I kirkelige kretser har det vært forskjellige holdninger til dette. I mange lutherske og frikirkelige miljøer har man ikke tegnet seg med korsets tegn. Mange har vært redd for høykirkelige eller katoliserende tendenser og har ristet på hodet av den slags ytre, magiske effekter. Men i de siste årene har stadig flere begynt å ta i bruk denne skikken i det man går inn i kirken , tar imot nattverden eller mens presten lyser velsignelsen ved gudstjenestens avslutning. Det handler om å oppdage korsets tegn som en mulighet i livet, og rett og slett øve seg på å tegne seg med korsets tegn, slik kristne har gjort det til alle tider.

Allerede tidlig i oldkirken begynte de kristne å gjøre et lite korsets tegn i pannen. Etter hvert ble dette erstattet med et større kors som ble tegnet fra panne til bryst, og fra venstre skulder til høyre skulder. De gamle tenkte at det å gjøre korsets tegn på denne måten var å stille opp et skjold foran seg som en beskyttelse mot det onde. Langfredag leser vi at Jesus ropte høyt på korset og utåndet i det forhenget i tempelet revnet i to fra øverst til nederst.

Det å tegne seg med korsets tegn var dermed ment som menneskets gjensvar på dette mysterium. Korsets tegn var en sammenfatning av troens hovedinnhold. Slik forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst, begynner vi å tegne korsets tegn i pannen for deretter å la hånden bevege seg til hjerte og fra venstre mot høyre skulder. Tenkningen er at alt godt begynner hos Gud. Han er initiativtager til vår frelse, og dette korsets mysterium er så stort at det fortjener å synliggjøres med noe som er tydeligere enn ord og mye større enn det som kan oppkomme i vårt hjerte.

Derfor har kristne, til alle tider tegnet seg med korsets tegn for å minne seg selv og andre på alt det Gud har gjort for å komme oss i møte. Derfor tegner vi også barna våre med korsets tegn når vi døper dem, som et skjold og en beskyttelse, og som en solidarisering med brødre og søstre over hele verden som lider. La oss derfor i dag på Jonsok, døperen Johannes sin dag øve oss på å tegne korsets tegn fra pannen til brystet, og fra hjerte mot høyre skulder så vi med kroppen synliggjør døperen Johannes sitt viktigste budskap: ”Se, der er Guds lam som bærer verdens synd, og jeg har sett det”.