Teksten er hentet fra Johs. Åp. 21, 1-2.
Du har en drøm og du har et håp! Uten det er det vanskelig å leve. Og med drømmen vår trekker vi oss tilbake og kjenner på savn og lengsler. Med håpet vårt strekker vi oss fremover og skaper visjoner og nye planer. Og begge står de i livets tjeneste, og sammen med maten du spiser i dag skaper de energi til det livet du lever!
Jeg tror Gud har skapt oss slik! Da han ga oss livet, ga han oss evnen til å drømme, vente og håpe! En av Det Gamle Testamentets vismenn sa en gang: ”Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter”.
Og jeg tenker: Er det evigheten i oss som drømmer, venter og håper – tro? For jeg blir revet med når apostelen Johannes forteller om sine visjoner i Joh Åpenbaring – bare hør:
”Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.”
Ja – det er noe hos meg som fanges og engasjeres når jeg hører dette. For de forteller meg om en fremtid jeg i dag bare kan drømme om og håpe på.
Jerusalem – byen som stort sett nevnes i nyhetene i forbindelse med terror og uro. Som er det store stridsspørsmål når endelig fred mellom Israel og Palestina skal gjennomføres. Ja, som vel egentlige er grunnen til at fred ikke allerede er etablert.
Jerusalem – som er noe mye mer enn stridsemne. Det er selve målet for tre verdensreligioners drøm og håp. Stedet for valfart og pilgrimsreiser. Bare lyden av navnet vekker religiøse lengsler i millioner av troende.
Det er klart den dagen denne byen kommer til oss smykket som en brud for sin brudgom, denne dagen er verden ny, for da er freden endelig!
Vi har en drøm og et håp! Om en ny himmel og en ny jord. Men drømmen og håpet er ubønnhørlig knyttet opp mot forutgående bekjempelse og ødeleggelse. For først må ondskapen og hatet utryddes.
Og det angår oss – vi som drømmer og håper! For Gud har gitt oss ansvar i verden – og for verden! Det er en del av menneskets verd. Og den som har ansvar må stå til ansvar! Det gjør fremtidsvisjonen om en ny himmel og ny jord like vanskelig for oss som den er god! For jeg må svare for meg, mitt liv og mine handlinger.
Og hvordan skal jeg klare det?
Jeg har alltid tenkt at det er biter i puslespillet om mitt liv og om evigheten som vi ikke har. Og bitene vi mangler tror jeg vi finner hos Gud – og i hans kjærlighet!
Tenk bare på hva vanlig menneskelig kjærlighet gjør her i det livet vi kjenner. Ingen ting imponerer meg mer enn den kan gjøre i små enkle menneskers liv.
Men, kan Gud få mennesker til å lage små kjærlighetens livsperler i den kalde forvirrede verden som vi lever i nå, hva vil han ikke kunne gjøre når kjærligheten blir alt! Da vil alt forandre seg, og det er det verd å vente på.
Det var kjærligheten som førte Jesus gjennom kampen i Getsemanehagen, opp Via Dolorosa, lidelsens vei, til korset på Golgata.
Jerusalem er så visst ikke ukjent med lidelse! Men det var også kjærligheten fra Gud som førte ham ut av døden og tilbake til livet. Jerusalem er så visst ikke ukjent med nytt evig liv! En av brikkene i puslespillet om vårt liv og om evigheten kjenner vi allerede. Resten skal vi få vite når vi møtes i det nye Jerusalem!
Vil du skrive e-post til Olav Dag Hauge, kan du gjøre det her.