NRK Meny
Normal

Nyttårsforsetter

– Hvordan går det med de gode forsettene 7 dager ut i det nye året?

Askebeger
Foto: Szasz-Fabian Jozsef

Kanskje akkurat i dag – en uke etter nyttårsaften – er det noen som strever med å holde fast på røykeslutt eller som sliter med å komme i gang med trening.

Selv har jeg prøvd meg med et ekte nyttårsforsett kun én gang. Da var jeg omtrent 10 år og jeg hadde nyttårsforsett om å ikke spise godteri. Tror planen var å holde dette fram til påske. De første dagene var jeg fortsatt så lei av julemarsipan at det gikk helt strålende. De første dagene i januar var jeg tradisjonen tro med på flere juletrefester – og fikk med en pose hjem fra nissen. Godteposene hopet seg opp i en skuff på rommet, og da sprekken kom 17 dager ut i det nye året – var det en fantastisk sprekk med så mye godteri som jeg aldri siden har klart å fortære på én time. Følelsen dagen etter var ikke like god... Jeg lærte en gang for alle at nyttårsforsetter ikke er min greie. Men det hindrer meg ikke fra å ha noen tanker om hva det nye året bør innebære.

Jeg synes det er lett å bli pessimistisk med tanke på jorda og verdens fremtid. Selv om det har skjedd gode ting i 2009 – så er det også blitt tydelig for oss at Obama ikke redder verden med det første, arbeid for rettferdighet og fred tar tid, og det kapitalistiske system med stadig behov for økt forbruk er en tung, tung skute å snu. Da hjelper det kanskje ikke å sysle med gode forsetter.

Ifølge kirkeåret er vi er i ferd med å forlate juletida og gå inn i Åpenbaringstida – tida mellom jul og faste. I Åpenbaringstida handler de fastsatte Bibeltekstene gjerne om hvem Jesus var, og vi møter ulike sider av han. I dag er teksten hentet fra Jesu dåp i Jordan-elva. I det Jesus ble døpes lyder Guds røst fra himmelen: ”Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede”.

Av og til kunne jeg ønske at Gud kunne la sin røst lyde fra himmelen igjen – like høy og klar som den må ha vært ved Jordan-elva – og at han kunne gi menneskene en detaljert beskjed om hva vi må gjøre for å sikre jordkloden og alle folk en trygg og god fremtid. Men så tenker jeg at kanskje Gud allerede har latt sin røst og sin melding runge ut? Og at det er vi som ikke lytter godt nok, eller som ikke vil høre hva det er Han prøver å si.

Jeg ber om at vi må lytte til denne strofen som alle kan, et ekko av Guds drømmer i det høye. Jeg ber om at vi må få et glimt av himmel, og at det motiverer oss til å ta vare på jordkloden og skaperverkets fremtid.

Silje Kivle Andreassen