Teksten er hentet fra 1. Mos. 32, 24-30.
I dag får du høre en helt spesiell fortelling, en av grunnfortellingene i vår kultur. Den handler om patriarken og troshelten Jakob. Jakob er full av uro. Han skal møte sin tvillingbror Esau som han ikke har sett på mange, mange år.
Jakob hadde lurt førstefødselsretten fra Esau. Esau hadde rett til å arve faren som den eldste av de to brødrene. Men Jakob hadde med list lurt både Esau og faren Isak. Han stjal velsignelsen fra sin bror.
Det medførte at Jakob måtte flykte for å berge livet. Han dro langt bort og tjente hos sin onkel i 20 år. Så ville Jakob hjem. Men ville hans tvillingbror Esau ta imot ham? Han sendte bud til broren som svarte med å komme Jakob i møte med 400 mann. Hva nå? Var det hevnens time som slo? Jakob var livende redd og ba Gud om hjelp.
Jakob lar sine tjenere gå i forveien med rike gaver til tvillingbroren. Familien likeså.
Jakob har slåss med seg selv og med mennesker hele livet. Han har vært flittig, men juks og bedrag har fulgt ham hele livet. Hele tiden har han klart å lure seg unna. Men ikke nå. Han forstår at han her har møtt en som er sterkere enn ham.
Han forstår at han kjemper ansikt til ansikt med Gud. Derfor kommer Jakob med et krav, en betingelse som bare en eneste kan oppfylle: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg!» Og den fremmede lar ham få viljen sin.
Det gryr av dag. Med velsignelsen får Jakob et nytt navn: Israel. Jakobs navn hadde helt fra fødselen vært som en anklage mot ham. Det betyr kort og godt «bedrageren». Det beskriver hvem Jakob var. Gud gir Jakob en helt ny identitet etter møtet med ham. Hittil hadde Jakob tatt seg til rette i livet. Nå begynner en ny tid.
Navnløs kom den fremmde. Navnløs gikk han. Han forble et mysterium. For han har det navnet som er over alle navn. Når de kristne i oldkirken leste denne teksten, tolket de inn det kjæreste navnet de visste.
Mannen var naturligvis Kristus, den velsignede, han som sier: «Den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort.» Han kjemper med min sjel for at jeg skal lære meg selv å kjenne og bli velsignet.
Det er stadig mer kamp på jorden, og mye natt. Men i stedet for å bli mismodige og gi opp, skal vi gjøre som Jakob. Vi skal møte ham som kommer og ikke slippe ham før han velsigner oss og vår jord.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Nidarosdomens guttekor med "Må Herren velsigne og bevare deg".
