Teksten er fra profeten Hosea 14,3-7.
Jeg kunne se det på ansiktsdragene at hun var sliten, både fysisk og psykisk. Sønnen hennes, ikke mer en knappe tjue år, hadde sonet bare begynnelsen av en mangeårig fengselsstraff for en simpel og rå misgjerning. Hun unnlot ikke å snakke om det. Det gjorde heller godt, tror jeg. Hun skammet seg over brottsverket sønnen hadde begått, men hun skammet seg ikke over sønnen. "Jeg elsker ham av hjertet," sa hun og tørket tårer.
Det er noe underlig med den ekte kjærligheten, tenkte jeg. Der mange så en kjeltring, avskum og samfunnsfiende, - der så moren en perle som var verd å elske. Jeg prøver ikke å forstå det, men jeg takker Gud for at det finnes en kjærlighet som er slik, - og som aldri gir opp.
"Jeg vil lege deres frafall, og jeg vil elske dem av hjertet. ….. Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter…..Han skal være fager som oliventreet og ange som skogen på Libanon," sier Gud i andaktsordet vårt i dag fra Det gamle testamente til et folk som sviktet Gud, som var trassig mot Gud og som handlet mot Guds vilje.
Et av de vakreste bildene på den forsonende Gud har Jesus selv gitt oss i den fortellingen vi kaller for den fortapte sønnen. Han som fikk sin del av arven for å gjøre livet til en fest, men mislykkes så ettertrykkelig. Han kom inn i en krise og måtte ta et oppgjør med sine valg og sine verdier. Han bestemte seg for å dra tilbake til sin far etter å ha brukt opp hele arven i et tøylesløst liv.
Hver dag tror jeg faren stod og speidet etter gutten sin. Mens alle naboene forstod at den fortapte sønnen var og ble fortapt, stod faren og ventet. Så en dag kom gutten, og så står det så betagende at mens gutten ennå var langt borte, så faren ham, løp ham i møte og omfavnet ham. I pur glede. En prest har formulert dette så fint: "Faren kaster seg om halsen på fortaptheten og så er ikke fortaptheten lenger fortapt. Har du noen gang sett inn i denne farens glade øyne eller varme omfavnelse, - da har du sett Gud. "
Ingen så lenger noen verdi i den unge mannen på hjemvei. Han hadde mistet alt. Bare én så noe i ham, nemlig faren. Og farens kjærlighet var til syvende og sist guttens eneste eksistensmulighet. Hvor andre bare så en fallitt, der så faren sitt barn som han elsket.
"Jeg elsker ham av hjertet," sa moren til den unge forbryteren som jeg fortalte om. Det var ingen tvil om at hun mente det. Bibelen levner heller ingen tvil om Guds kjærlighet til oss.
Der hvor et menneske står opp av sin sløvhet og sin håpløshet for å bære sin fortid og sin nåtid fram for Gud i bønn, der får et menneske en ny fremtid! Dagens andaktsord vil si oss noe nettopp om det med sitt litt gammelmodige språk, men klare innhold: "Jeg vil lege deres frafall og jeg vil elske dem av hjertet." Det er ord fra Gud til deg og meg i dag.
Vil du skrive e-post til Nils-Tore Andersen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Carola i sangen "Modervingen." Hun har selv skrevet melodien, mens teksten er skrevet av Lina Sandell.