Så er det årets siste dag. År 2004 ble slik det ble. Og så kan ikke mer gjøres. Om noen timer er vi fratatt år 2004 for bestandig.
Jeg har gått hele denne måneden og tenkt på hva jeg vil gjøre i år 2005. Og det er bare en ting som har sunget i mitt hode hele tiden, av og til svakt og av og til sterkt. Men det hele er blitt enstonig og klart:
Jeg vil gjøre noe for de fattige.
Albert Schweitzer, som vant Nobels fredspris for 50 år siden, sier et sted:
"Jeg har alltid holdt fast på den tanken at hver eneste en av oss kan gjøre noe for minst ett annet menneske som er i nød."
Hva kan vi gi til fattige mennesker?
Mange rike har tenkt at de vil gi noe av det de har til overs, men se, det har man jo aldri. Noen av de rikeste er blant dem som gir minst, ganske enkelt fordi de aldri har noe til overs.
Si aldri "Stakkar!" om noe menneske. Men gjør noe! Godt gjort er bedre enn godt sagt, sa en amerikansk president en gang. Det hjelper ingen at du synes synd på.
I Guds rikes regnskaper føres godt sinnelag minus utført handling opp under posten Hykleri. Under den store krisen i Polen for 20 år siden, hvor en hel nasjon sultet og frøs, var det ofring i den lille kirken på Geilo julaften til de som frøs og sultet i vårt naboland.
Da sa presten på slutten av sin preken:
"Det er et gammelt ord som sier at gavens størrelse spiller ingen rolle, det er sinnelaget bak det kommer an på. Men nå er nøden i Polen så stor, at slik tale er tøv. Så i kveld snur vi ordtaket rundt og sier:
Sinnelaget bak spiller ingen rolle, det er kun gavens størrelse det kommer an på."
Den kvelden for 20 år siden ga 200 mennesker fjorten tusen kroner til mennesker som sultet og frøs.
Jeg har i hele mitt voksne liv praktisert fjernadopsjon. For kr. 175,- pr. måned holder jeg ett barn med skolegang og helsetilsyn. Jeg har bilde av barnet, jeg har et ansikt og et navn.
Jeg utfordrer deg til å kontakte Redd Barna eller Røde Kors eller Den norske misjonsallianse eller andre som steller med fjernadopsjon, så du også kan bli med i fadderprogrammet og hjelpe til med å løfte et menneske ut av fattigdom og fornedrelse.
Og perspektivet er stort, for Jesus har sagt:
"Det dere har gjort mot en av disse mine minste, det har dere også gjort mot meg."
Noen er fattige på penger. De lever under sultegrensen. Men fattigdommen har også andre ansikter. Noen er fattige på venner og relasjoner.
Det finnes rundt oss mennesker som er sosiale selvskadere. De klarer ikke ta vare på forholdet til familie, naboer, kolleger. De blir uvenner av bagateller. Ansikter lukkes, blikk vendes bort, isolasjon og ensomhet blir hverdag og virkelighet.
Jeg vil gjøre noe for de fattige i 2005. Jeg vil bruke min tid og mine penger og mitt hjertelag til å åpne opp der hvor det er lukket og låst.
Ingen har det godt alene. Jeg tror det blir det fineste ved å komme til himmelen: Der er ikke min rikdom lenger bygget på andres fattigdom og nød.
Send e-post til Karsten Isachsen ved å klikke her.
* * * *
Vi hører Hildegunn Riise i sangen "Den fattige Gud" skrevet av Edvard Hoem og Henning Sommerro.