Vinterens beste opplevelse: Det nye kontoret mitt var ferdig. Rammen omkring arbeidsplassen var god. Men nå måtte det ryddes opp i papirer, bilag og gamle manuskripter! Knusktørre prekener som hadde sagt sitt ble brent, bøker ble gitt bort, og brev ventet på svar. Endelig var motivasjonen sterk nok, og jeg klasket til i dagevis med en opprydding som viste seg å bli frigjørende.
Lørdag 28 februar kl. 19.05 var siste arkivering ferdig, kontoret var nyvasket og jeg kunne høre på John Eliot Gardiners versjon av Bachs Johannespasjonen og bare nyte fruktene av mange, mange timers ryddesjau. De neste dagene la jeg merke til noe. Jeg var mer opplagt, gledet meg til å sette meg på kontoret, og hadde en følelse av å ha tatt tak i noe viktig. Oppryddingen frigjorde gode krefter.
Etter inntoget palmesøndag var det akkurat som om Jesus hadde bestemt seg for noe han hadde tenkt på lenge; å rydde opp rundt tempelet i Jerusalem. Dette området som han var så glad i hadde altfor lenge blitt inntatt av folk som ikke hadde noe der å gjøre.
Det var blitt en akseptert uvane at pengevekslerne og duehandlerne tok mer og mer plass rundt de praktfulle søylegangene på sørsiden av tempelområdet. Særlig rundt påsketider da Jerusalems 100 000 innbyggere ble tredoblet i antall av besøkende pilegrimer utartet handels-virksomheten seg over alle grenser.
Men likevel er det overraskende at Jesus begynner å velte pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem slik det står skrevet i Matteus evangeliet: "Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule". Og ingen grep inn mot Jesus, verken tempelvakter eller folk i mengden. Denne oppryddingen hadde de på en eller annen måte sans for.
Grådige hjerter og pengegriskhet var blitt fokus istedenfor mennesker som hadde det vondt. Vanlige mennesker ble prakket på noe annet enn det de bad om og trengte. Da er det tydelig at det skjer noe kraftfullt rundt Jesus. Gjennom oppryddingen frigjøres gulvplass for alminnelige mennesker, og det forløses livskrefter til beste for de som trengte godhet og helbredelse.
Det står at blinde og vanføre nå kom til Jesus på tempelplassen. Han så dem og han helbredet dem. Etter konfrontasjonen og oppryddingen stakk ikke Jesus av for å redde sitt eget liv. Han ble værende for å redde andres liv. De religiøse lederne ble forarget over undrene han gjorde, mens barna som hadde vært med i hyllesten palmesøndag enda en gang ropte av full hals: "Hosianna, Davids sønn!"
Jesu opprydding gav rom for mennesker som hadde det vondt og gjorde barna til tempelets mest fornemme gjester. Ja, vi utfordres alle til opprydding ved påsketid, så vi kan gi mer plass for de som har det vondt rundt oss, og gi mer tid og oppmerksomhet til de barna som angår oss. Da kan det bli god påske.
Vil du skrive e-post til Per Arne Dahl, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Bjørn Eidsvåg i hans egen sang "Se i nåde til oss".