På vei fra Sentralstasjonen til kontoret vårt passerer jeg flere mennesker som sitter med pappkrus i hånden. De sitter på bare bakken, om den er våt og kald, og de ber med sitt blikk om penger, men sier sjelden noe. Noen orker ikke løfte blikket en gang.
Det er ingen sak å gå forbi, for det gjør de aller fleste. Det er bare å se forbi, og late som du ikke har oppdaget at noen sitter der du passerer med skoene dine. Men det er ikke bare lett om du møter blikket. Da hender det at jeg må snu og gå tilbake. Da er det med forlegenhet jeg tar imot et stort smil og tusen takk….det er så til de grader å gi av overflod.
Jeg vet vel at det er mange av dem som får penger i kruset, som bruker det til stoff som fører dem lengre ned. Men likevel er det ikke det minste greit – for det er mennesker - medmennesker – som Gud har skapt. Og som av mange grunner som jeg ikke aner i morgentravelheten, har havnet på livets skyggeside.
Bibelen inneholder en bok med en enstående samling av klok livserfaring sett i lys av troen på Gud, Ordspråkene. Der står det:
Den som er hard mot de fattige, spotter hans Skaper. Den som er mild mot de fattige, ærer Gud.
Også i vårt styrtrike Norge finnes altfor mange fattige. Bare et fåtall er å se på gatene i noen av våre større byer. Mange flere skjuler sin armod i hjemmene sine, bak gardinene. Her er mye bortgjemt lidelse og skam. Det er et paradoks, at til tross for at de fleste av oss har betydelig privat velstand, så finnes der mange som ikke har nok til et menneskeverdig liv.
Det er en stor utfordring til de som har et særlig ansvar i samfunnet vårt. Men det er mange flere enn politikere som må dele på det.
Hvordan forholder vi oss til dem som er fattige? Hva tenker vi om dem? Hva sier vi om dem?
Det handler om våre penger, og det handler om våre tanker og våre ord. Vi tror at ethvert menneske har uendelig verdi – skapt i Guds bilde, men betyr det noe for hvordan vi ser på de fattige som vi passerer?
Løfter vi blikket mot den store verden, er fattigdommen uten grenser. Barn som aldri opplever annet enn slum, og som står i kø for å få en matslump i kruset sitt eller som påføres lidelser som kunne vært lindret ved billige medisiner. Årsakene til den fattigdommen er heller ikke enkle, men vi utfordres til å vise mildhet, til å vise empati og omsorg. Det koster oss svært lite, men betyr den store forskjellen for den som får.
Det er lett å holde nøden på avstand, så lenge du ikke møter blikk. Det er lett å glemme nøden langt borte, hvis ikke enkeltskjebner blir malt for våre øyne.
Guds blikk favner dem med kjærlighet, men vi har fått oppdraget til å formidle den videre. Gud ser verdien hos alle, men han har gjort oss til medarbeidere som kan gi andre verdighet.
Vi er alle skapt av Gud, som har en drøm for våre liv. Ved mildhet og raushet svarer vi bare på Guds kjærlighet ved å gi til dem som trenger.
Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Bjarne Brønbos tolkning av Edvard Hoem og Henning Sommeroes salme ”Den fattige Gud”.