Teksten er fra 1. Mosebok og er historien om Noa.
Svalbard er et vindu mot verden. I dag, på denne tirsdagen i februar, skjer det en verdensnyhet her i nord. Det er bygd en moderne Noahs Ark langt inne i et fjell.
En tunnel er ikke noe spesielt her på dette øyriket. Det er boret og gravd i mange år. Det er svettet og slitt. Hardt arbeid. Farlig arbeid
Ja, noen av fjellene rundt Longyearbyen er mer å ligne som en Jarlsbergost. Mange rikdommer er tatt ut av fjellet, og mange har livnært seg, - og gjør det fremdeles, på fjellets sorte gull.
Men nå i dag, denne tirsdagen i februar 2008, handler det ikke om å ta ut naturrikdommer. Det handler om å lagre noen av naturens rikdommer inne i fjellet, på et tryggest mulig sted.
Livet er sårbart. Både for planter, dyr og oss mennesker. I dag er det innvielse av det nye frølageret i Longyearbyen.
I Bibelhistorien leser vi om Noah som bygde en ark for at menneskeheten og dyrelivet skulle overleve flommen.
I dag, noen tusen år senere, bygger vi en slags ark inne i gruvefjellet. Det gir perspektiver.
En Noahs ark i fjellet på Svalbard, for å beskytte vår fauna og jordens jordbruksressurser mot klimaødeleggelser som flom, tørke, hete og kulde, mot ødeleggelser på grunn av krig og konflikt, mot plantesjukdommer, mot store og mindre katastrofer.
Dette arbeidet har konsekvenser for oss, det har konsekvenser for den fattige verden, og det har konsekvenser for våre etterkommere.
Et viktig arbeid, med fokus på fremtiden. Slik Gud og Noah også hadde fokus på fremtiden. Det gir noen tanker. Om det skjøre livet. Det sårbare livet.
Om trær og planter som vi er helt avhengig av for å puste. Om matfatet med frukt, grønnsaker, korn.
Det vi tar som en selvfølge å finne på nærbutikken, er ikke selvfølgelig. Moder jord er i nød. Vi har en jobb å gjøre, både som enkeltmennesker, som kirke og som samfunn.
Men vi har også noen løfter som Gud har gitt oss. Løfter på at Gud verner om livet!
Da Noah igjen var på tørr mark etter flommen, gav Gud et løfte:
- Aldri mer skal alt som lever bli utryddet av storflommens vann, aldri mer skal det komme en flom som legger jorden øde. Jeg setter min bue på skyene, og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Petter Dass- salmen ”Herre Gud, ditt dyre navn og ære” bli framført av Erik Bye.
