Teksten er hentet fra Lukas 5, 27 - 32.
Jeg bodde noen år i Stavanger i mitt unge liv. Det var i 60-årene. Og da gikk det en historie om en lærer som forsøkte å lære elevene noe fra Sakkeusfortellingen i Bibelen. Han vil være aktuell og benyttet det kommende besøket til byen av vår daværende konge, Kong Olav, som et pedagogisk hjelpemiddel i formidlingen.
Alle var opptatt av det. Derfor aktualiserte læreren Sakkeusfortellingen på følgende måte:
Når kong Olav skal få fra hotell Atlantic til domkirken i neste uke vil det bli fullt av folk i Breieparken. Jeg vil ikke får se noe, men så krabber jeg opp i et av trærne der. Når kong Olav ser meg i treet vil han stanse opp, og så vil ha si: ” Lærer, se å kom ned av treet for jeg vil hjem til deg og spise lunsj.”
Ungene følger spent med og så sier læreren: ”Hva tror dere folk i Stavanger ville si da?” Det læreren ikke hadde regnet med var det overraskende at noen virkelig hadde lest leksen. Derfor kom det fra en av guttene: ”Se han tar inn til en syndig mann!” Læreren fikk seg en overraskelse.
Slike overraskelser som læreren fikk, kan få oss til å se nye sannheter. I denne andakten skal vi snakke om det overraskende i motsetning til det selvsagte. Jesus rusket ofte opp i den religiøse vanetenkningen i sin samtid. Det som mennesker tok som en selvfølge.
Evangelistene forteller oss om mange av de spennende møtene Jesus hadde med de som trodde seg å ha alt i orden, og som tok det som en selvfølge at evangeliet gjaldt dem. Jesus røsket opp i all vanetenkning og selvfølgeligheter ved å sjokkere dem som trodde de hadde alt på det tørre.
Ett av disse stedene som forteller oss om dette, er andaktsordet vårt i dag hvor det bl. a. heter: ”Senere holdt Levi et stort selskap for Jesus hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre satt til bords med dem.
Fariseerne og deres skriftlærde ble forarget og sa til disiplene: "Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?" Men Jesus svarte: "Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere."
Fariseernes overraskelse er stor. Jesus rystet dem i deres grunnvoller for noe de tok som selvsagt. Også Levi blir rystet. Det som overrasker ham kanskje aller mest, er nok den realitet at Jesus i hele tatt bryr seg om en pengeutpresser og overløper som ham, en som andre så ned på fordi han snøt sitt eget folk for penger.
Han var så visst ikke noe godt parti eller god figur for Jesus. Men akkurat ham er det at Jesus vil ha tak i. Ikke å undres kanskje at Levi var overrasket og at de fornemme og pyntelige reagerte. Vet ikke Jesus hva som sømmer seg? Ser han ikke hva slags utskudd Levi er?
Vær trygg. Jesus kjente Levi tvers igjennom. Men det var jo nettopp for syndere Jesus kom. Ikke for de selvrettferdige. Ikke for de som tok nåden som en selvfølge. ”Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere,” sier Jesus til de som ikke syntes situasjonen passet seg. Overraskende var hans budskap.
Og lite passende for det gode borgerskap. Slik har det alltid vært, - og slik vil det være. Av syndere, ufullkomne mennesker, skapte Jesus sin kirke som en hellig kirke. Evangeliet er det glade budskap for dem som trenger nåde og tilgivelse. Og hvem gjør vel ikke det når lyset settes på våre liv?
Vil du skrive e-post til Nils-Tore Andersen, kan du gjøre det her.