Teksten er hentet fra Jakob 4, 4–10.
Skolene begynner i disse dager. Små seksåringer skal gå på skole for første gang. Jeg blir nesten alltid rørt og får noen tårer i øynene når jeg ser de små førsteklassingene på vei med skoleransel, en ransel nesten større enn dem selv. Måtte det gå dem vel!
En prest jeg kjenner spurte en gang en førsteklassing om han likte seg på skolen. Ja, det var greitt, men det var en større gutt som hadde plaget ham på hjemveien, sa han. ”Holder han på med det, da,” spurte min venn. ”Nei, ikke nå lenger.
Jeg sa til ham at jeg skulle si det til broren min, og da ga han seg.” Og så føyde den lille gutten til med et stort smil: ”Det er godt å kjenne en som er sterk!”
Slik er det i livets harde hverdag også. Vi trenger en som er større enn oss selv. Ikke å undres at Johan Falkberget kalte Gud for Storemannen.
I andaktsordet vårt i dag oppfordres vi til å holdes oss nær til ham: ”Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.” Der hvor sorgen og tårene presser på. Der er Gud. Gud lider hos deg og med deg. Forestillingen om en lidende Gud finnes bare i kristendommen.
Vi finner den ikke i andre religioner. Men Guds majestet er en lidende høyhet. Gud er deg nær i din smerte og i din lidelse. Han er din Gud.
Gud vil være nær meg. Det betyr at han også er i mitt mørke og i mine vonde tanker. De jeg sliter med. Også når jeg synes at Gud er uendelig langt borte fra meg og mine problemer, så er han der. Bibelen sier: Også da når du ikke ser ham, så ser han din sak, og du kan vente på Ham”.
Jeg leste en interessant bok om den engelske presten Henry Francis Lyte. Han ble i 1847 tvunget til å søke avskjed på grunn av sviktende helbred. I sjelden grad hadde han vært ett med den fattige fiskerbefolkningen i sognet, og det gjorde ham vondt at han måtte forlate den gjerning han var så glad i.
Da han etter sin avskjedsgudstjeneste gikk en siste tur langs sjøkanten i landsbyen, tok ordene form i sinnet hans. Og nettopp disse ordene ble til salmen: «O bli hos meg nå er det aftentid, og mørket stiger, - dvel o Herre blid....»
I ett av versene former han tankene sine slik: «Hver time trenger jeg din sterke vakt, kun for din nåde viker mørkets makt. Hvor skal jeg vandre trygt foruten deg? I mulm og solskinn, Herre bli hos meg!»
Når vi synker sammen i fortvilelse, så står Herren der. Når vår tro ligner et ildsted med bare utbrent aske, da er han der. Når tvilen kjennes sterkere enn troen, så står han der med troens ord. Gud er der alltid. Og han er den samme, den uforanderlige alle dine dager.
Gud vil være oss nær. Det betyr at han er deg nær også i de avgjørelser du skal gjøre i dag. Regn med Gud i din hverdag. Be til ham som til en venn. Overlat ditt liv i hans hånd. Han er nådig og barmhjertig. Han vil deg vel. Han er Herren din Gud.
Om han står det at han tenker fremtidstanker for deg, han vil gi deg fremtid og håp. Det er godt å ta sin tilflukt til Gud. Det er verd å forsøke. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Slik lyder Guds løftesord til deg i dag.
Vil du skrive e-post til Nils-Tore Andersen, kan du gjøre det her.