Min mor meldte meg inn på søndagsskolen da jeg var to år. Gudsbegrepet hos meg går lenger tilbake enn jeg selv kan huske. Vi er formet av våre foreldre, av omgivelsene og av det vi lærte.
Det sier skuespiller Nils Ole Oftebro.
Han og Helge Gudmundsen tar utgangspunkt i fortellingen om tolleren og fariseeren som kom til templet for å be. Fariseeren satte seg selv høyt, men tolleren slo seg for brystet og bad om Guds nåde.
Det gjelder ikke bare for religiøse. Alle må passe seg, så man ikke tror for godt om seg selv, sier Oftebro.
Akkurat nå ?jobber? Oftebro som byggmester Solness i stykket av Henrik Ibsen. Byggmesteren er å en måte sannferdig mot seg selv. Han er nok ikke den typiske fariseer. For meg er det viktig å velge å tolke det jeg gjør ut fra mine erfaringer.
Av og til kan jeg møte meg selv i døra. Det kan gjelde både på godt og vondt. Av og til finner jeg at andre har fått sagt noe godt som jeg fullt ut kan slutte meg til.
Jeg tar med meg mitt eget liv i rollene jeg spiller. Vi er jo levende mennesker.
Kanskje jeg noen ganger har sovet dårlig, møtt mennesker som har gitt meg noe å tenke på, og det er så mange ting som spiller inn når vi går på scenen.
Vi lever i en tid der ydmykheten til tolleren ikke er i skuddet. Vi vil vel likevel stå inne for sannheten.
Byggmester Solness har stor makt. Han tar viktige avgjørelser. Men har han ingen å føre samtaler med. Han er ensom. Han står uten noe som har verdi for ham ? i et slags jordisk helvete. Så kommer en reddende engel som gjør at han får se seg selv. Han møter en ung kvinne som ber han ta et oppgjør.
Jeg er underveis. Det er vanskelig å sette navn på et Guds-forhold. Jeg tror ikke det er svart-hvitt.. Det fins ikke et enten-eller. Tvilen og samtalen er like naturlig som troen. Det fins ingen skygge uten lys, sier Nils Ole Oftebro.