Teksten er hentet fra Åpenbaringen 21,1-5.
Jeg er veldig glad i jobben min. Den er allsidig. Spennende. Og utfordrende. Slitsom innimellom, men det er jo så flott å jobbe med folk! Møter med mennesker som gir blikk inn i et mangfold av livshistorier.
Noe av det fineste i arbeidet som prest, er når to som elsker hverandre, velger å gifte seg. De vil satse på kjærligheten, og fra min arbeidsplass foran alteret, kan jeg se inn i ansikt og øyne som vil hverandre vel.
Det skal være bryllup her i Trondheim i mai. Mange vil være spente på Märtha Louise sin brudekjole. Det er bestandig noe spesielt med bruden. Kledd i det fineste en kan tenke seg.
Kanskje var det ikke så rart at Johannes, han som har skrevet den siste boka i Bibelen, også brukte bruden som bilde: "Jeg så en ny himmel og en ny jord.... Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom."
Det er mye i Bibelen som jeg ikke forstår. Noen av tekstene har jeg ikke hatt frimodighet til å lese for andre. Sånn har det vært med Johannes Åpenbaring. Men så har noe skjedd. Som om jeg ser ordene på en ny måte. Og så er jeg kanskje ikke så redd lenger, for det jeg ikke skjønner.
"...som en brud for sin brudgom." Det skjønner jeg i hvert fall. For jeg ser det jo for meg! Og så "En ny himmel og en ny jord." Jeg kan ikke vite hvordan det blir. Ikke tror jeg det er noe poeng å spekulere i det heller, hvordan det skal bli den dagen Jesus kommer tilbake. Men gjennom sine bilder, gir Johannes sin åpenbaring oss gløtt inn i en annen virkelighet.
Der alt skal bli nytt. Både himmel og jord. Og da tror jeg ikke at det handler bare om en luftig og fjern himmel, men òg om en jordnær virkelighet, håndfast og menneskelig. Sånn må det være, om alt det som oppleves vondt her og nå, skal bli lindret.
"Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte."
Disse ordene har jeg lest mange ganger. Særlig i begravelse. Sorg og kjærlighet henger nært i hop. Jeg har lært at sorg, det er prisen jeg må betale for å bli glad i noen.
I sorgen er det mange tårer. Både de som vises utenpå, men også de mange sår som ingen ser. Jeg tror Gud vet om alt. Og så har jeg et håp om at han som en dag skal komme, også må gå i lag med oss gjennom tunge landskap.
Jeg møter mange mennesker. Etter at noen er døde, er ikke det bestandig bare lett. Men jeg føler ofte at jeg får like mye som jeg gir. Å komme nært innpå andre, gir meg mange ganger en følelse av å ha vært i Guds nærhet. Guds nærvære kan anes i hele livet mellom sorg og glede!
Vil du skrive e-post til Steinar Leirvik, kan du gjøre det her.