Teksten er hentet fra Joh. 11, 45 – 54.
På journalistens spørsmål om han var en troende, skal Ole Paus ha svart: "Troende? Jeg er en klamrende…"
Til tider stiller jeg meg ved siden av Ole Paus når det gjelder det svaret. Jeg skjønner heller ikke så mye av nåden, men jeg klamrer meg til evangeliet om at Jesus Kristus døde for meg, for at jeg skal få leve.
Ypperstepresten Kaifas hadde i vår andaktstekst mer rett enn han visste da han i det høye råd sier til Jesu anklagere: "Dere skjønner ingen ting. Dere tenker ikke på at det er bedre at et menneske dør for folket enn at hele folket går til grunne."
Evangeliet er i sin kjerne nettopp dette at Jesus døde for alle for at ingen skal behøve å gå til grunne. Ikke en eneste en. Evangeliet sprenger alle tankemessige og menneskesatte grenser med sin nåde og kjærlighet.
Gud vil ikke miste en eneste en. Derfor ga han oss Jesus til soning for alle våre synder. Uforståelig? Ja, mer enn det. Det er også uforklarelig. Bjørn Eidsvåg synger nettopp om dette ufattelige, men likevel så viktige i denne sangen:
En tåre renner fra ikonet, en mager mann med tornekrone. Grepet seg jeg ned, min tro, mitt håp, min fred.
Jeg ser hva jeg har gjort, og legger kronen bort,straffen lå på deg, skammen bærer jeg.
En mager mann som stille lider. Evig Gud til alle tider, i himmel og på jord, min frelser og min bror.
Jeg ser hva du har gjort, og legger kronen bort. Straffen lå på deg, nåden bærer meg.
"Straffen lå på deg, nåden bærer meg." Det er nettopp det som i kristen språkbruk kalles for evangeliet. "Jeg er en klamrende". Sant nok, men noen ganger orker jeg ikke en gang å klamre meg til Jesus Kreftene og troen svikter.
Da er det godt å vite at "NÅDEN BÆRER MEG". Straffen for dine og mine feiltrinn i livet ble lagt på Jesus, nåden vil bære oss. Jeg forstår det ikke helt, men jeg tror det. Det gir livet mening og håp, trygghet og glede. Dette evangelium gir jeg meg til. Det er det eneste som holder.
Og andaktsteksten uttrykker det løfterikt og vakkert: "Jesus skulle ikke bare dø for folket; han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring."
I Jesu død og oppstandelse er alle Guds barn forent med hverandre. Herren er en. Derfor er vi alle ett gjennom troen på ham, alle som tror på ham uansett kirkesamfunn og menneskelige forordninger. En dag skal denne enhet åpenbares uten menneskelige brist, feil og mangler i det fullkomne Guds rike.
Vil du skrive e-post til Nils-Tore Andersen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Bjørn Eidsvåg i hans egen sang "Til alle tider" og til slutt i andakten hans komposisjon "Velsignelse".