NRK Meny
Normal

Myndighet til å holde dom

Den skråsikre forkynnelse av fortapelse har lenge vært borte. Kirkens ledelse er taus om dette spørsmålet, sier Dag Nordbø.

Dag Nordbø.
Foto: Arkiv / NRK

Jeg fikk et brev for en stund siden. Avsenderen var anonym – men budskapet var klart:

Nå må du – og mange av kirkens prester ta dere sammen og forkynne alvorlig om dommedag og fortapelse.

Avsenderen var bekymret for det han – eller hun – oppfattet som slapp og feig forkynnelse fra et stadig voksende antall norske prester.

En nylig gjennomført undersøkelse blant prester i Agder og i Oslo tyder på at forkynnelsen om dom og fortapelse nesten er borte fra våre kirkerom. Og tilsvarende blant folk viser en spørreundersøkelse at det bare er 10 % av befolkningen som regner med at det finnes et helvete.

Den anonyme brevskriveren har et poeng. Den skråsikre og tydelige forkynnelsen av fortapelsen har stilnet. Også i kirkens ledelse er det taust – verken kirkemøtet eller bispemøtet har gitt noen uttalelser om dette spørsmålet i nyere tid.

Men handler dette om feighet? Er det slik at vi ikke våger å si det vi egentlig tror? Eller er det troen som har forandret seg?

Jeg tror det siste er mer sant enn det første. Jeg tror at troen har forandret seg.

Bibeltekstene om dom og fortapelse får ikke lenger lov å stå alene. De blir prøvet og veiet opp mot alle ordene i Bibelen som handler om Guds uendelige kjærlighet sitt skaperverk.

Og i tråd med dette har det vokst frem en større forståelse for at vi ser som i et speil, i en gåte.

Livet er for komplisert til at avslutningen kan puttes inn i et enkelt innenfor/utenfor.

I den kristne tro er Gud både den som skapte livet ved tidens morgen– og som skal opprettholde livet når vår tid er over.

I lys av dette kan vi tro og håpe at det som skjer ved livets utgang også er omfattet av den samme kjærlighet som Gud hadde da han pustet liv i denne kloden.

En av urkirkens bibelfortolkere skrev på 400-tallet sin forståelse av hvordan dommedag skulle være.

Han tok utgangspunkt i Jesu ord om at de siste skal bli de første og de første skal bli de siste. Han skrev: Herrens dom skal være som en ringdans. Den som danser foran er ikke først, og den som danser bakerst er ikke sist.

Dommen er som en ringdans – det er en dans der alle har den samme posisjonen, og ingen kan stille seg foran noen andre.

Det er et bilde av dommen jeg gjerne tar med meg, sammen med undringen over alt det jeg ikke vet om livet og døden.

Bare Gud vet.

Skriv til Dag Nordbø.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører sangkoret SKRUK synge ”Paa Gud alene”, akkompagnert av pianisten Tord Gustavsen.

Andakt fredag 24/11.