Teksten er hentet fra Luk. 19. 1- 10
Å MODNES I MØTE MED KJÆRLIGHETEN
”Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?” spurte Alf Prøysen. Sakkeus var en liten mann, men neimen om jeg tror han var så lykkelig. Problemet hans handlet ikke om hvor mange centimeter han raget over bakken, men at modenheten hans var kortvokst!
Han hadde gjort seg rik på andres bekostning. Vel var han konge på sin egen haug, men han hadde mistet sine venner fordi han hadde behandlet dem dårlig. Det blir man verken stor eller lykkelig av.
Men Sakkeus hadde lært seg noen knep. Når berømtheten Jesus kommer til byen, er han kjapp med å klatre opp i et tre så han får orkesterplass og slipper å stå ydmyket bak noen som ikke slipper ham fram. Plassen i trekrona står i stil med livsrommet hans: Han kan det med å se ned på andre, og forsyne seg selv.
Plutselig skjer det overraskende: Jesus stanser opp under treet hans! Den lille Sakkeus oppdages! ”Kom ned”, sier Jesus, ”i dag har jeg tenkt å bli med deg hjem!” Hva er dette? Kroppsspråket på alle som trenger seg rundt, uttrykker avsky og sinne: Vet ikke denne Mesteren hvem Sakkeus er?
Han fortjener virkelig ingen oppmerksomhet! - Og Sakkeus? Det iler nok en angstpil gjennom ham et tiendedels sekund: Er han avslørt nå – midt foran øynene på alle? Men han hører at det ikke er straffens røst som lyder, men en vennlighet og en respekt, som han ikke husker å ha hatt til seg selv en gang på lenge….
Glad klatrer Sakkeus ned, han tar imot den sjeldne og underlige innbydelsen! Og han lar seg forvandle av denne mannen som ser hvem som trenger til legedom. Sakkeus som har gjort livet sitt forkrøplet på grunn av egen vinning, folder seg ut mens han deler måltid med Kristus. ”Herre, halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige,” sier han, ”og har jeg presset penger av noen, skal han få firedobbelt igjen.”
”I dag er frelse kommet til dette hus”, sier Jesus. Frelse er å komme til seg selv, oppdage sannheten om sitt liv, og våge å gå inn i det sammen med en Gud som elsker. Midt i all fordømmelse – både fra andre og fra sitt eget innerste rom – møter Sakkeus han som kan tilgi selv den verste forseelse. Det er bare Gud som kan skape en ny morgendag av noe som er gått tapt.
Denne dagen er en sjelden gave: Den umodne får hjelp til å begynne å vokse til manns modenhet.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører kor fra Glemmen kirke i sangen ”Nå har Sakkeus fått en venn”.
