Men samme høsten fikk vi en ubuden gjest i hagen. Det kom en elg, på jakt etter mat. Han så seg hag i kirsebærtreet og åt det heilt reint. Det var bare en snau kjepp som stod igjen om morgenen. Jeg forarget meg både over elgen og treet og tenkte: Kjeppen får bare stå der til våren kommer. Da skal jeg kjøpe et nytt tre.
Men om våren oppdaget jeg at treet faktisk hadde overlevd den ublide behandlingen. Det var nesten som et lite under. Ut av den stusselige kjeppen spratt det nyskudd. Nå, to år etter, er dette treet nesten like fint som det andre, som fikk stå i ro. Et lite under, og ei rot, som klønte seg fast og voks videre, - mot alle odds.
I bibelen står det om Isais rot. ”Det hev ei rose sprunge,” synger vi. ”Av Isais rot ho rann.” Isai var far til kong David, foruten dette utgjør Isai bare en parentes i kirkens historie. David var den yngste av Isais sønner. Det var ingen som trodde han kunne bli til noe. Men det var David, denne spinkle veksten av Isais rot, som Gud hadde utvalgt. Han ble utgangspunktet til den slekten som Jesus ble født ut av, da tiden var inne.
Det var ingen som trodde det skulle bli noe ut av barnet i Betlehem, heller. ”Han skjøt opp som et rotskudd av tørr jord,” sier profeten Jesaja. ”Vi regnet ham ikke for noe.” Men det var han Gud hadde utvalgt. Mot alle odds var det han som ble verdens frelser, og ga himmeriket i gave til alle som vil ta imot. Slik også med kristen tro: Den har ofte overlevd, mot alle odds. Gjennom skiftende tider. Ofte mer på tross av enn på grunn av kirkens tjenere. Og ofte har de troende sviktet og vært dårlige ambassadører for Kongenes konge. Men den Gud som lot Frelseren springe fram av Iasais rot, slapp aldri taket.
Er det ikke sporene av Han vi alle kan se i våre liv? Er det ikke noen slike ”mot alle odds- fortellinger” hos mange av oss? Som ved et under ble vi ledet dit vi er i dag. Det var som ei usynlig hand var med da livet stormet som verst. Slik gjør Gud det. For at takken og æra skal rettes mot han. Dette er vår Gud som vi får sette vår lit til. La oss derfor følge apostelens oppfordring, slik vi møter det i ordet for dagen: Lovsyng Herren, alle folkeslag, pris ham, alle stammer (Rom 15,8-13).