"Kun for din nåde viker mørkets makt”
Den amerikanske seriemorderen Gary Ridgeway var flink til å skjule sine spor. Først 20 år etter at han begynte å drepe, ble det første offeret funnet.
Totalt tilsto han drapene på 48 kvinner. Han ble dømt til 48 x livsvarig. Fordi han tilstod og hjalp politiet med å finne likene, slapp han rettsaken.
Det han ikke slapp, var å bli konfrontert med de drepte kvinnenes pårørende.
Hver av dem fikk noen minutter hver til å si noe til denne mannen som hadde drept en av deres kjære. Dette ble vist på TV. En etter en sto de fram.
Noen ønsket ham rett i helvete. Andre kalte ham udyr eller avskum. Det var – forståelig nok – sterke følelser. De kom på rekke og rad. De var mange. De var sterke i sin fordømmelse. Sin rettmessige fordømmelse.
I møte med dette satt han uten å bevege seg. Ansiktet var uttrykksløst.
Så var det en mor i 60-årene som sto fram. En kraftig, gråhåret kvinne. Hennes datter var 17 år da hun ble myrdet.
Til min store overraskelse sa denne kvinnen: Jeg tilgir deg. Jeg vet at jeg skal treffe min datter igjen. Du har ikke lenger noen makt over meg. Jeg har tilgitt deg og jeg har fred.
For første gang kunne vi se en bevegelse i seriemorderens ansikt. Munnen skalv og en tåre rant nedover kinnet hans.
Det skal aldri forventes at den som har blitt utsatt for et overgrep tilgir sin overgriper. Eller at nære pårørende gjør det.
Men nettopp derfor var det så utrolig sterkt å se det som skjedde. At en mor til et draspsoffer av fri vilje tilgir drapsmannen. Ikke fordi hun må, men fordi hun vil. Fordi hun er satt fri.
En kvinne med stor sorg i livet sitt var satt fri.
Denne nådens vind var nå i ferd med å bryte gjennom nye forsvarsverker av hat og selvforakt. I et glimt så vi en seriemorder med mulighet å komme til seg selv. Til å bli fri. Til tross for 48 x livsvarig.
Jeg kjenner ikke til fortsettelsen på denne historien. Hverken når det gjelder denne moren eller Gary Ridgeway.
Men dette glimtet av nådens frigjørende kraft vil jeg sent glemme.
I salmen ”O bli hos meg”, synger vi "Hver time trenger jeg din sterke vakt, kun for din nåde viker mørkets makt; …kun for din nåde viker mørkets makt."
Å bli møtt med nåde. Den uventede godhet. Av Gud og mennesker. Det kan ikke mørket tåle.
En kvinne med stor sorg i livet sitt var satt fri. Ved den Guds nåde som får mørkets makt til å vike.
Denne nådens vind var nå i ferd med å bryte gjennom nye forsvarsverker av hat og selvforakt. En seriemorder med mulighet å komme til seg selv. Til å bli fri.
Jesus sier: Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Ole Paus synge salmen ”O bli hos meg”.
