Hopp til innhold

Morgenandakten torsdag 9. november

Trassig og full av håp

Silje Kivle Andreassen
Foto: Camilla Kofoed-Steen

Det fortelles at salmedikteren Lina Sandell skrev en av sine mest kjente salmer mens hun satt oppe i et digert tre som fortsatt står på prestegårdstunet i Småland der hun vokste opp. På norsk heter salmen Ingen er så trygg i fare eller Ingen er så trygg på ferda. Trolig var Lina i slutten av tenårene da hun skrev første versjon av denne salmen.

Oppe i treet ser jeg for meg at hun fikk øye på en fugl, delvis skjult der i løvet, og om natten den store stjernehimmelen over Småland. Lina hadde en opplevelse av at alt dette store og lille, nære og fjerne har sin plass i de evige faderarmer.

Ingen er så trygg i fare er kjær for mange – både hjemme som nattasang for barn, og i kirken ved dåp og i begravelse. Men teksten er også blitt problematisert – for erfaringen vår er jo at vi er ikke trygg for fare. Onde hendelser skjer daglig.

Jeg husker spesielt en prest som fortalte at han hadde fått store problemer med denne salmen etter å ha vært tett på familier der barn var blitt utsatt for særdeles onde handlinger. Erfaring viser at ingen av oss kan regne med at vi er trygg for fare, og jeg har stor respekt for at denne salmen kan oppleves umulig å synge. Vi kan ikke fullstendig beskytte oss mot det onde – verken med tro eller andre midler.

Noen år etter at Lina Sandell skrev Ingen er så trygg i fare, mistet hun faren sin da en diger bølge skylte ham på sjøen mens hun selv var øyenvitne. Og da hun endelig skulle bli mor døde barnet hennes – og hun fikk ingen flere. Likevel trakk hun ikke tilbake denne salmen, hun diktet den ikke om, tvert imot skrev hun flere tekster i samme sjanger. Hvorfor?

Jeg tror at for Lina Sandell handlet det å være trygg i fare ikke om å være spart for sykdom, ulykke og sorg her i verden. Å være trygg som Guds lille barneskare må løftes et hakk opp. For i den store sammenhengen kan ingenting skade Guds barn. Guds armer bærer både i det som er vondt og i det som er godt, både i livet og i døden. Og fordi Gud selv har vært i døden, overvunnet døden og har makt til å reise oss opp til et nytt liv – så er vi trygg for fare, selv om vi ikke er spart for det onde.

Det er som Paulus sier det i Romerbrevet 8:

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Lina Sandells liv var slett ikke fri for sorger. Men på gravsteinen hennes, på Solna kyrkogård i Stockholm, står hennes egne ord – trassige og fulle av håp: Tryggare kan ingen vara än Guds lilla barnaskara.

Silje Kivle Andreassen

Musikk: Rikard Wolff - "Tryggare kan ingen vara"

Skog