Morgenandakten torsdag 9. februar

Likeverd og forsoning

Sara Ellen Anne Eira
Foto: Lars Haugdal Andersen / NRK

For snart et år siden - ble jeg valgt som leder i Samisk kirkeråd. Det er et stort ansvar. En del av ansvaret er å påse at Den norske kirkes visjon om samisk kirkeliv blir en realitet. Den norske kirke har sagt at samisk kirkeliv skal være livskraftig og likeverdig. Hva betyr det?

En ting vet jeg sikkert at vi samer for all fremtid vil være i en minoritetssituasjon. Det innebære at de som er i majoritet må gi oss plass til å utvikle samisk kirkeliv. De som er i majoritet har ansvar for å gi oss det rommet som vi trenger for å utvikle samisk kirkeliv. Da blir det vårt ansvar å bestemme hva det rommet skal fylles med.

Kirken har dessverre en historie som ikke alle samer klarer å forsone seg med. Det er noen sår i historien som kan være bittert å tenke på. Det at barn ikke ble døpt med sitt samiske navn, men fikk et norsk navn av presten, er en del av historien.

Alt det som denne historien innebærer må vi kunne forsone oss med. Vi må alle forsone oss med fortida for å kunne forsone oss med oss selv. Men ingen kan uten videre forlange tilgivelse og forsoning av andre mennesker. De som har opplevd og opplever undertrykkelse må ha mulighet til å bearbeide dette. Det er en krevende prosess. Noen kan ikke tilgi og andre kan ikke be om tilgivelse. De får det ikke til. Det blir for vanskelig.

Visse saker kan bare Gud løse, men det tar tid. For noen et helt liv. Forsoning handler først og fremst om å se hverandre som mennesker, og å snakke sant om det som skjedde.

I Galaterbrevets kapittel 3 fra vers 26 leser jeg: For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

Evangeliet er budskapet om at Gud vil ha forsoning, mellom seg og oss, og oss mennesker imellom. Kirkens oppgave er å hjelpe mennesker til å leve i forsoning med Gud og mennesker. Når vi gjør det, vet vi at vi gjør en gjerning som Gud står bak. Det er ikke minst dette som gjør kristendommens budskap til det store håp for hele vår verden. Kirken skal være et sted som løser og frigjør mennesker, ikke binder dem.

Visjonen må være at det også skal gjelde samene, ikke bare i forhold til nordmenn, men også i det samiske samfunn mellom samer. Vi er likeverdige for Gud. Da skal også vi behandle hverandre som likeverdige.

Sara Ellen Anne Eira

Musikk: Mari Boine og Iver Kleive - "Dan Stuorra, Vilges Joavkku"

/ Den store, hvite flokk, å se.