”Jeg mener det mamma, det drypper vann på meg!” Han gav seg ikke. Motvillig begynte eg i kikke meg rundt og ganske fort måtte eg konstatere at jammen hadde han rett. Langs metallplata som sikre pipa, dryppet det, store vanndråper, rett ned i hodet på den som var fyrbøter.
Vi måtte opp på mørkeloftet, flytte unna bokser og kofferter og der så vi den søkkvåte bærebjelken. Men hvor vannet egentlig kom fra, det var umulig å se. En del av vannet hadde allerede funnet veien ned i vår stue, men hvor resten av vannet ble av, var det ikke mulig å finne ut av for en bygningsamatør.
I dages bibelord sier salmisten
”for ingen som setter sitt håp til deg, skal bli til skamme.”
På mange måte kan dette høres ut som noe Salmisten bare sier, uten å ha belegg. Litt lengre ut i salmen får vi også dette bekreftet, for der ber salmisten, nesten som i redsel, ”kom ikke i hu min ungdoms synder.”
Jeg tror salmisten har opplevd Guds nærvær, på flere forskjellige måter. Han har erfaring på at det er riktig å sette sitt håp til Gud. Han har også opplevd at Gud ikke passer inn i menneskenes system. Slik ligger det ubesvarte spørsmål og forespørsler til Gud i salmen. ” Lær meg dine stier,” ber han Gud om, for Guds veier ikke er selvfølgelige for oss mennesker.
Det er ikke et selvfølgelig bilde å sammenligne Gud med vann som drypper inn i stua, helt uventet. Men jeg tenker likevel at Gud oppleves slik mange ganger. Vi kan forsøke å svare nøyaktig på hvor Gud er virksom i våre liv. Slik som vannets inngang gjennom taket er skjult for mange av oss, kan også Guds veier være det. Vi kan ha opplevd Guds dråper på vårt hode, men nå oppleves han likevel langt borte.” Gud har blitt som vannet, og går sine egen veier.
I adventstida inviteres til å vandre på Guds stier: ”Ingen som setter sitt håp til Gud skal bli til skamme,” sier salmisten. Kanskje finner Guds dråper oss når det passe som dårligst og når vi minst vente det. Det er da de største forandringene kan skje i livet vårt.
Hos oss håper vi på nytt tak og ny isolasjon i sørveggen.
Kanskje trengs det noen utskiftninger i mitt og ditt liv også. Vi får lære Guds stier så langt det lar seg gjøre og sette vårt håp til Herren.
Ann Christin Elvemo
Musikk Still havent found U2