Jeg har et ønske om å bli bedre til å gå glipp av ting. Det er noe styr å hele tiden fokusere på å få med seg alt. Frykten for å gå glipp av noe stjeler krefter – fjerner fokus fra ting man kanskje ikke engang har tenkt på som viktige. Hvis man øver på å være mer tilstede der man er, så kan man bli god på å se hva som betyr mer enn det andre.
Ofte knyttes fasten også opp mot askese – og det høres ut som noe livsfjernt. Og jeg har i grunn lenge tenkt at dette er noe dilldall – hvorfor kaste bort tid på sånt, når man kan prøve å gjøre noe heller?
Dette trodde jeg helt til en diakon jeg jobber med introduserte fasten som «Kirkens treningsprogram for sjela». Ordet askese betyr nemlig øvelse. Som å øve oss på å bli en bedre utgave av oss selv, som å trene på noe vi ønsker å bli bedre til: For meg handler det akkurat nå om å bli bedre til å gå glipp av ting.
Jeg har lenge tenkt på faste som noe man gjør ene og alene for å liksom være gudfryktig og from. Som noe man gjør for å vise hvor lydig man er, og bare det. Slik som disse fariseerne og skriftlærde i Nytestamentet: De går rundt og passer på at alle andre er lydige og faster som Moseloven påla dem. Og så ønsker de applaus for hvor flinke de selv er: ”Se som han lider i gudfryktighet,” håper de at andre tenker, mens de nyter speilbildet av seg selv som forbilder for dydig selvkontroll og disiplin.
Fasten blir på denne måten en ære i seg selv, noe de skal hylles for. Og joda, det er vel lov å håpe på skryt når man har vært flink, men fasten har liten mening om den ikke har noe mer for seg.
Faste handler om å leve troen. Å leve troen betyr vel enkelt og greit å prøve å være grei – å være rettferdig barmhjertig og solidarisk. Og det å faste handler om å rydde bort alt sånt hverdagslig mas, så får vi rett og slett tid til å tenke. Og det å tenke over hva som er rettferdig gir oss en innsikt i hvordan man kan leve mer rettferdig.
Det handler om å dele av det du har med den som ikke har, og at du ser på andre mennesker med barmhjertighet og ikke med motvilje, slik vi kan lese om i profeten Jesaja.
Men så var det dette med at "Troen skal leves". Gjennom bibelens mange fortellinger, viser Jesus oss hvordan et sant menneskeliv kan leves, og dette lever vi ut ved valgene vi tar overfor natur og medmennesker og dyr. Og da gjør vi det som er Guds vilje.
Hva er det i livet ditt som har fått for stor plass - som trekker oppmerksomheten din vekk fra den retning du egentlig vil? Bruker du for eksempel veldig mye tid på å lage mat, da kan du jo ta deg en kneipp av og til.
Faste betyr å holde fast på. Og for å holde fast på noe så må vi slippe taket i noe annet. Under fasten i år, så vil jeg prøve å gå glipp av ting. Og det er kanskje ikke så dumt å prøve i hvert fall – og selv om du ikke skulle lykkes så godt første gang, så husk: Det handler om å øve seg.
Ida Marie Haugen Gilbert
filosof, journalist og kommunikasjonsrådgiver i Sentrum og St. Hanshaugen sokn
Musikk: Trygve Skaug - "Spare en plass til meg"
