Morgenandakten torsdag 7. mai

Håp om evig liv

Per Anders Nordengen
Foto: Sandra Liljedahl

I garderoben etter fotballtrimmen for en stund siden begynte vi å snakke om døden. Og vi var enige om at ingen av oss ser fram til døden eller har lyst til å dø. Selv om jeg tror på et liv etter døden, så håper jeg det er lenge til det skal skje.

For jeg er for glad i å leve til å kunne se fram til døden, og det er så mye jeg ikke vil forlate på lang tid enda. Tross alt er livet innholdsrikt, og selv om jeg strever med mye så er livet i hovedsak godt og verdt å leve. Jeg tror på et liv etter dette, men det haster på ingen måte, for livet har enda så mye å by på.

Jeg er enig med Finn Kalvik som synger at "jeg tror på et liv før døden". Livet er en fantastisk gave som vi skal få nyte og glede oss over. Det er helt feil å ha så negativt syn på livet at man mener det egentlige livet starter ved dødens terskel. Som menneske og som kristen tror jeg på et liv før døden, og jeg tror også på et liv etter døden. Til sammen blir det evig liv.

Men selv om jeg er glad i dette livet, så vet jeg at det skal ta slutt en dag. I det perspektivet er det store håpet,- håpet om evig liv en trøst og et ankerfeste.

For det finnes et håp ikke bare i tiden, men også i evigheten. Et håp om liv bakenfor det livet vi lever. For troen min gir meg både hverdagshåp her og nå, og det gir også et håp som går inn i det ukjente på den andre siden. Dette håpet gjør døden litt mindre skremmende. Håpet om et liv på den andre siden av graven er et viktig trygghetspunkt for mange mennesker.

Paulus- ordene jeg leser hver gang jeg har en begravelse, gir håp og mening til livet. Han sier: "Enten vi lever eller dør, så hører vi Herren til".

Døden er en del av livet, og døden er det eneste vi vet sikkert at før eller senere skal skje med oss. Derfor er det trist at døden er tabu som vi fortier, ikke våger å tenke på og ikke snakker om.

Men en gang skal jeg legges i en grav. Jeg vet ikke hva som venter meg på den andre siden, men det er mitt håp at det er en Gud der som tar meg imot når jeg passerer livets terskel. Kanskje stripen i horisonten ved dagens slutt ikke bare er en solnedgang, men kanskje det også viser at vi er underveis mot en soloppgang hvor Gud skal bli alt i alle.

Per Anders Nordengen

Musikk: Sigvart Dagsland og Sissel Kyrkjebø - "Folket som danser"