Luk 10, 25-37
Jeg har aldri blitt spurt ut av Fredrik Solvang på Debatten på NRK, men sånn må Jesus ha følt det da en lærd professor, ville sette han på prøve foran en folkemengde.
Et av spørsmålene professoren stilte var det vi alle kan stille oss når vi går forbi en tigger eller det ringer på fra TV-aksjonen, nemlig: «hvem er vår neste?» Som i; vår nabo, som i hvem må vi bry oss om? Som i hvor lavt vi må bøye oss ned, hvor snille vi må være? Hva kan være et realistisk, bærekraftig nivå for vår godhet og veldedighet?
Jesus svarte professoren med en av sine mest geniale historier. Om denne ordentlig jødiske borgeren som var ute på reise og ble overfalt av røvere, slått ned liggende halvdød igjen.
Jesus fortsatte med at de gode og snille kom forbi, prestene og aviskommentatorene og de som kunne fortelle folk hva som var rett og galt. Men ingen av dem hjalp til. I stedet kom en hjemvendt IS kriger, en samaritaner, en, for eliten Jesus snakket med; søppelhaug av en fyr. Og så sjokkerte Jesus mengden med å si at det var han, skurken, som hjalp mannen i grøfta.
Mange av oss har nok hørt denne historien. Og kanskje tenker vi; jada, enda en påminnelse om å være snille og greie. Men hvis vi tror det er alt, mister vi noe av hovedpoenget her.
For hvem var det den konfronterende professoren og de andre tilhørerne identifiserte seg med i Jesu historie? Selvsagt den skikkelige borgeren som lå der overfalt. Historien vi lett kunne hørt, ville vært at det var en samaritaner, en forbryter, en ekkel fyr som lå ved veien og at den ordentlige mannen kom kjørende forbi i sin nye elbil. Og så trosset alle sine egne fordommer og likevel hjalp mannen.
Hadde Jesus gjort et sånt poeng hadde det selvsagt vært provoserende, og professoren kunne fnyst og sagt at Jesus var en urealistisk drømmer som ikke forstår hvilken samfunnsrisiko sånne mennesker representerer.
Men Jesu geni er at det var den skikkelige borgeren, mannen som tilhøreren identifiserte seg med, som lå i grøfta. Og Jesus sa: du er selv nederst. Du er selv den som trenger hjelp. Ikke still dette spørsmålet ovenfra og ned; Hvem er min neste? Som i hvem må jeg strekke meg ned til? Still spørsmålet nedenfra. For plutselig er det du som trenger hjelp. Hvem er naboen din da?
Spørsmålet er altså ikke; hvem må jeg i min selvgodhet strekke meg ned til og gidde å hjelpe. Men heller påstanden: Vi kommer egentlig aldri ovenfra og ned mot noen mennesker. For på noen områder i livet ligger vi alle i en grøft og trenger hjelp. Forfatter Brad Melzer sa det sånn: «Alle du møter kjemper en kamp du ikke vet noe om, så vær snill, alltid».
Andreas Hegertun
pastor i Filadelfiakirken Oslo
Musikk: Ray Charles – “So help me God”
