NRK Meny
Normal

Morgenandakten torsdag 6. juli

Tilgivelsens styrke

Silje Kivle Andreassen
Foto: Camilla Kofoed-Steen

"Velkommen til kirken vår", sa presten da vi stod på kirketrappa. "Som dere sikkert har hørt ble vi velsignet med et terrorangrep på 1.nyttårsdag 2011."

Jeg var på besøk i en kirke i Alexandria i Egypt og lurte et øyeblikk på om jeg hadde hørt riktig. Jeg så ned på skoene mine, svelget og tenkte: "Hva er dette for noe? Velsignet med et terrorangrep. Det hørtes ut som blasfemi eller fanatisme i mine ører."

Men jeg skjønte snart at denne dagen kunne jeg komme til å lære noe viktig om tilgivelse. At det ligger mye makt i tilgivelse. Med det mener jeg at den som tilgir har makt til å definere hva som skal få prege livet. Å tilgi handler om å slippe noe, legge det bak seg, tilgivelse har makt til å gjøre fri.

For denne presten fortalte mer. Om de 20 ofrene som var døde i terrorangrepet. Om deres familier som elsket dem og savnet dem, om alle kirkens medlemmer som gråt sammen med de sørgende. Om dype sår. Men også om håpet om at de døde var reist hjem til Gud, at de allerede var framme og at de var på et bedre sted, trygt bevart i Guds kjærlighet, et sted der ingen kunne true dem eller skade dem på grunn av deres tro.

Og selv om jeg ikke helt kunne begripe dette med velsignelse, så ga det litt mer mening når jeg hørte denne prestens tanker om hva som var skjedd, og hva det betydde for denne kirkas fellesskap og selvforståelse.

Presten fortalte videre om omsorgen og kjærligheten som lokalsamfunnet hadde vist; muslimske naboer som kom og var med dem i gråt og sorg. Han fortalte at kirken aldri hadde vært så full som i tida rett etter angrepet.

Og så fortalte han at de som kirke hadde bestemt seg for å møte terroren med kjærlighet og tilgivelse. Og det fikk meg til å tenke over at det vi tilgir har ingen makt over oss lenger. Jeg kunne se i prestens øyne at de fremdeles var triste, i ordene hans kunne jeg høre savn etter de som døde. Med egne øyne kunne jeg se at sikkerheten rundt bygget var skjerpet, og det var åpenbart at de selvsagt ikke ønsket å bli rammet av flere angrep. Men jeg så ingen redsel. Og jeg så ikke hat.

Da jeg hørte den egyptiske presten snakke ble jeg minnet om Jesu ord på korset: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.

Mennesker som ønsker å begå terror har ikke møtt ekte kjærlighet. De er drevet av hat og frykt og falske håp. Å møte hat med hat fører bare til enda mer hat. Men møter man ekte kjærlighet da tror jeg hatet må smelte og gi tapt.

Jeg vet ikke om jeg kunne brukt denne prestens ord om velsignelse etter et terrorangrep. Og jeg har full respekt for at det finnes situasjoner der tilgivelse er helt umulig. Tilgivelse må komme fra et villig hjerte, det kan aldri tvinges frem. Men det gjør inntrykk å se hvilken styrke tilgivelse kan ha.

Silje Kivle Andreassen

Musikk: Maria Mena – "Til alle tider"