Lukas 2, 14
Deilig er jorden. Prektig er Guds himmel.
Jeg har et veldig sterkt romjulsminne, hjemme i den klassiske julestua i barndomshjemmet.
Og det er ganske ferskt.
Brødrene mine og jeg ble en desemberkveld kjent med et voksent brødrepar fra Syria.
De hadde blitt adskilt under den lange reisen og gjenforent på et asylmottak rett i nærheten av der jeg bor. Nå hadde de hverandre.
Min eldste bror inviterte dem med på romjulsdagsmiddagen som alle mine søsken med familier pleier å samles til hjemme hos mamma og pappa.
Ute var det vått, mørkt og kaldt.
Inne var det lunt, tørkt og varmt.
Vi satt der alle sammen. Delte mat og drikke og julefred.
Så mange rundt det lange bordet.
Tider skal komme.
Så begynte den eldste av dem, Nouraddin, fortelle med sterke farger og stotrete engelsk.
Blank i øynene.
Om byen sin som ikke var vakker og grønn lenger. Jobben sin på universitetet som ikke var der lenger. Tider skal henrulle. Om familien sin, kona og små barn han hadde, som ikke fantes lenger. Slekt skal følge slekters gang.
Vi gråt noen og enhver da Nouraddin løftet opp min brors sønn, den lille tassen, og knakk helt sammen. Samme størrelse som hans egen.
Så begynte Nouraddin å be. Vi skjønte det var en bønn, liksom.
Allah, sa han. Insch Allah. Og kysset den lille. Hvis Gud vil.
Han ba for gutten. For oss. Old Mamaa. Old Papaa.
Aldri forstummer tonen fra himlen.
Så begynte min bror.
Ba for brødrene. Og Syria. For julefred. Takket for at de fortsatt var i live.
Så ble det stille en god stund.
Ikke lett å si noe da.
I sjelens glade pilegrimssang.
Vi gikk rundt juletreet etter måltidet.
Det syntes syrerne var litt rart, så de hørte på at vi sang.
Englene sang den,
skjønt fra sjel til sjel det lød.
Nouraddin ble sendt ut av Norge tre måneder etterpå. Skilt fra broren. Igjen.
Han spurte oss hvorfor det ikke var plass til dem her.
Så sa han at han ba for oss.
Og vi svarte at vi gjorde det samme.
Og vi ber fortsatt om fred.
Fred over jorden.
Denne jula feirer Nouraddin i Tyskland. Ett eller annet sted.
Oss er en evig frelser født.
Og vi kommer nok ikke til å glemme på en god stund at jorden er ganske mye mer enn den deilige julestua vår.
Trygve Skaug
artist, låtskriver og poet
Musikk: Christel Alsos - "Deilig er jorden"
