Morgenandakten torsdag 4. juni

Hva er et under?

Ragnhild Bjørvik Opsahl

Jeg merker først ikke at det er vondt. Ikke før noen peker og roper at jeg har masse blod rundt handa. Da skriker jeg.

Da jeg var liten hadde jeg 19 vorter. 18 av de var jevnt fordelt mellom fingrene på begge hender, og en, den største, var inni handa. Jeg hatet de. Ikke fordi det var så problematisk for meg, men fordi storesøsteren min sa at hun ikke ville holde meg i handa på grunn av vorta inni handa. Og jeg ville så gjerne holde henne. Vi prøvde mye for å få de bort. Ulike salver som vi smurte på, og en ubehagelig frysebehandling. Vortene var der likevel.

Så en dag, tidlig på barneskolen, kaster jeg en pose med søppel i den store grønne søppelcontaineren, helt ved kanten av skolegården. Det var en container av den sorten som hadde store, tunge metallokk. Og som smalt hardt igjen når man slapp de. Jeg hiver søppelposen nedi, og slipper lokket, men, så er en av fingrene mine imellom når lokket faller ned.

Det blør mye, men jeg er mer skremt enn at det var så vondt. Og så får jeg masse oppmerksomhet av læreren, og det er ganske stas. Men, når jeg våkner dagen etter og skal se på gårsdagen krigsskade, så er vortene på fingrene borte. 18 av de 19 vortene var borte, uten så mye som en antydning til at de hadde vært der bare noen timer før. Den siste, den store inni handa, forsvant neste natt.

Jeg har opplevd ting i mitt liv som jeg ikke har en forklaring på. Fortellingen med vortene, er ikke en slik. I voksen alder lærte jeg at vorter er et virus, og at de ganske enkelt fikk sjokk av at lokket smalt over fingeren. At det var derfor de ble borte. Men spørsmålet er, gjør det at jeg har en medisinsk forklaring på det, mindre utrolig?

I salmenes bok står det «Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt? Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der».

I min Gudstro, er det stor plass til ting jeg ikke har forklaring på. Men også det jeg har en forklaring på, er for meg like mye under og Gudstro. For meg – er begge en del av troa om at Gud er i alt. Jeg synes det er fint om jeg kan få en forklaring på noe, om hvorfor og hvordan det kunne skje. Men det gjør det ikke mindre utrolig. Ikke for meg.

Heller så kan jeg bli slått av hvor godt ting henger sammen. Av hva som faktisk skjer rundt oss, hver dag. For tenk at det går ant at 19 vorter kan forsvinne av sjokk på bare noen timer. Tenk på alt som faktisk er mulig. Det tenker jeg, er et lite under. For et sted vi lever.

Ragnhild Bjørvik Opsahl

prest i Grønnåsen kirke

Musikk: Karoline Krüger, Øyvind Kristiansen og Sverre Bauge - "Credo"