Hopp til innhold

Morgenandakten torsdag 30. juni

Å ikke frykte

Harald Hauge
Foto: Gerd Bjørgård

Ichi! Ni! San! Shi! Go! Roku! Shichi! Hachi! Kyu! Jyu!

Slik lærte jeg å telle da jeg gikk i barnehagen. Vi bodde i Japan, og jeg begynte i Aobaen barnehage i Aotani i Kobe den våren jeg fylte fire. Der lærte jeg å telle til fire – og litt lengre:

Ichi! Ni! San! Shi!

Etter ei stund oppdaget jeg at tallet fire hadde noe spesielt ved seg. Det var ikke bare det at jeg var fire år selv, man kunne også uttale ordet på to måter! Noen ganger sa man shi, andre ganger yon, og begge deler betydde fire. Så begynte jeg å legge merke til at det var noen sammenhenger der tallet ikke var i bruk.

Parkeringsplasser, for eksempel: Der hadde feltene nummer 1, 2 og 3, men så hoppet man rett til 5. Hvorfor?

Svaret var og er at ordet shi også er det japanske ordet for død. Dermed finnes det en form for kobling mellom de to begrepene som gjør at tallet oppfattes som et ulykkestall.

Det samme fenomenet finnes i vår egen kulturkrets også. Tenk på tallet tretten og de assosiasjoner som knyttes til dette tallet. Forklaringen handler om det som skjedde med Jesus og disiplene hans Skjærtorsdags kveld. Da var de 13 til bords. Vi husker alle hvordan det gikk det påfølgende fredagsdøgnet.

Men hva annet var det som skjedde den selvsamme torsdagskvelden? Jo, Jesus tok et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: Ta imot og spis! Dette er min kropp som gis for dere! Og så delte han ut vinen i begeret og sa Drikk, alle! Og så gikk han korset og døden og graven i møte. Og så sluttet altså ikke historien der.

Den kristne kirke har gjennom hele sin historie knyttet brødet og vinen i nattverden til Jesu seier over døden og alle dødens venner. I noen tradisjoner kaller man til og med nattverden for "medisin mot døden". Det er sterke ord. Men det ligger også en voldsom styrke i fortellingen om Jesu død og oppstandelse.

Jeg har ikke et veldig anstrengt forhold til tallet 13. Heller ikke til tallet fire. Jeg forsøker å leve som om hele virkeligheten er gjennomstrålt av kraften fra Jesu oppstandelse. Derfor sitter jeg gjerne på seteplass fire – eller tretten – uten frykt. Frykt ikke! sa Jesus, både før og etter oppstandelsen. Jeg forsøker å leve etter det.

Det japanske språket har forresten flere slike koblinger i tallrekka. Tallet sju kan uttales både nana og shichi. Og i shichi dukker ordet shi opp igjen. Selv knytter jeg heller tallet sju til alle ukas dager. De er fylt med oppstandelseshåp, alle sammen.

Harald Hauge

Musikk: Marion Ravn - "Nerven i min sang"

Skog